Når Lars Gule skriver at de som støtter Israels politikk, bør navngis i tur og orden og regnes som rasister på linje med holocaust-fornektere, mener jeg som journalist at det er naturlig å stille noen spørsmål. Svaret jeg fikk, var at jeg hadde misforstått alt, og at han ikke har noe ønske om å uttale seg til Document. Jeg lar Gules egne ord tale for seg selv.
Les mer»Mohammed Hijab var selve bildet på arroganse i rettssal 73 i Royal Courts of Justice, skriver The Spectator. Han løy, fabrikkerte bevis og var kranglete og konfronterende. Rettsavgjørelsen er et sviende nederlag for en av Islam Nets mest profilerte støttespillere, og vil nok oppleves som en etterlengtet nyhet for mange i Norge, hvor Hijab har spredd jødehat, truet politikere og frontet islamisering sammen med Fahad Qureshi.
Les mer»Standpunktet bestemmes ikke av hva som måtte bli konsekvensen for Israel og jødene. Det er konsekvenser for landene og myndighetene i Europa som er retningsgivende for europeiske politiske lederes holdning til konfliktene. Vi gjenkjenner appeasement-politikken fra 1930-årene. Men heller ikke i dag vil den politikken bringe fred til Europa. Heller ikke i dag ville det hjelpe europeerne å ofre jødene.
Les mer»Aftenposten har funnet ut at Oljefondet kjøpte seg inn og opp i et israelsk selskap som vedlikeholder motorene til Israels F-15- og F-16-fly som har deltatt i bombingen av Gaza. Det er et såkalt gotcha-moment, et tatt-på-fersken-øyeblikk, som alle politikere hater. Nå kan de drives fra skanse til skanse, og det er ingen tvil om hva Aftenposten vil: tvinge Oljefondet til å trekke seg ut av israelske selskaper og gjøre som LO-kongressen stemte for: innlede en økonomisk boikott av Israel.
Les mer»Denne saken handler ikke bare om en sparket statistikksjef, den handler om kampen om virkelighetsbeskrivelsen i USA. Tall og statistikk brukes politisk. Sysselsettingstall i USA gir ringvirkninger i hele verdensøkonomien. De offentlige tallene er derfor av interesse også for Norge.
Les mer»Det tok ikke lang tid. Keir Starmer hadde knapt fått satt seg i statsministerstolen før de første signalene kom: Skattene skal opp, pengebruken skal øke, og det offentlige apparatet skal vokse. «Ansvarlighet», kaller de det. «Rettferdig fordeling». Men bak de velklingende slagordene skjuler det seg en økonomisk utvikling som i realiteten handler om en stadig mer overstyrt befolkning – og en politisk klasse som rykker stadig lenger unna folk flest. Innen Starmers regjeringstid er omme, kan landet være bankerott.
Les mer»Den pågående strømkrisen i Norge er ikke et uhell. Den er resultatet av politiske beslutninger tatt over tid, på tvers av partier, og mot bedre vitende. Vi har ikke havnet i dette uføret fordi vi har for lite strøm – men fordi vi har for lite lederskap. Forstå dette: Norge har fortsatt billig, ren og fornybar vannkraft i verdensklasse. Det vi ikke har, er politikere som evner eller ønsker å styre den i nasjonal interesse.
Les mer»Om noen fortsatt skulle være i tvil, er det bare å slå fast at «Norges strømpriser har sin årsak i regjeringene Solbergs og Støres disposisjoner, konkret ved avtaler med EU og strømkablene til Storbritannia og Tyskland, og ikke minst i en påfallende passiv og tafatt oppfatning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen», påpeker Øystein Noreng i boken «Kraften, makten og pengene».
Les mer»Etter flere års omtolkning av olsokfeiringen advarer de katolske biskopene Erik Varden og Fredrik Hansen mot en undergraving av Norges nasjonalhelgen og hans betydning for landet. Sånt gjør man ikke, lyder irettesettelsen fra en krenket Gyrid Gunnes – prest i Den norske kirke. Man har vær så god taust å finne seg i at arven etter Olav den hellige rives ned.
Les mer»Hvorfor fortsetter Vestens selvskading gjennom årtier? Et sunt samfunn ville korrigert seg selv etter tre–fire år. Noe er galt med verdigrunnlaget når det ikke skjer. Feilen er den selvdestruktive åpenheten. Toleransen i vårt åpne samfunn ødelegger de kulturelle forutsetningene som et fritt samfunn hviler på.
Les mer»
