Kategori: Kommentar

Oppgjøret med Comey

Det er et klasseaspekt ved krigen mot Trump. Comey og den gamle establish­ment­kasten hater Trump og alle som tør å følge ham. De har forsøkt å ødelegge deres karrierer også i det private næringsliv. Dét forteller ikke norske medier noe om, for de har innført det samme systemet: Den som våger å opponere, har ingen fremtid.

Les mer»

Norgespris har lite å si når nettleia eksploderer

Satsingen på vindkraft i vannkraftlandet Norge, som også holder EUs gasskraftverk i gang, gir så liten logisk mening at eneste forklaring er en massiv agenda for økt profitt på bekostning av andre. Penger flyr veggimellom både over og under bordet i norsk kraftbransje, for der handler det ikke lenger om samfunnsansvar. Det handler bare om å plyndre en skattkiste, og sjørøverne som grebber til seg mest gull, har vunnet.

Les mer»

Ukraina-krigen og den manglende debatten

Danmark er et landene som står fremst i konflikten med Russland, men er et av de svakeste leddene i kjeden. Hvor er den offentlige debatten om risikoen ved denne kursen? Har Danmark tilstrekkelig støtte blant sine allierte til å innta en eksponert spyd­spiss­rolle? Det er dårlig små­stats­politikk under stormakts­rivalisering. Nå fokuserer Russland skarpt på lille Danmark.

Les mer»

FrP har to valg

Sylvi kan hvile på sine laurbær og la være å gjøre noe. Hun har hatt stor suksess med å kapre velgere fra Høyre og Ap. FrP kan gjøre som de gjorde sist, da de var i regjering med Høyre: kaste fane­sakene over bord og la velgerne bli avspist med lakrispiper og pappvin. Eller hun kan ta på seg korset igjen, og parti­ledelsen kan ta et oppgjør med globaliserings­politikken.

Les mer»

Kampen mellom det gode og det onde

Over åtti år er gått siden det norske folk ble tvunget til å velge side. Nazistene marsjerte inn i gatene våre og trengte ikke mer enn et døgn på å frata oss alt som het frihet. Den gangen var medløperne en minoritet. I dag smerter det meg langt inn i sjelen å si at de er en majoritet.

Les mer»

Fra sosial­demokrati til kommunisme

EU er ikke lenger et samarbeid mellom nasjoner, men et over­nasjonalt system for detalj­planlegging av økonomi, energi og migrasjon. Kommunismen gjen­oppstår, men språket manipuleres sånn at folk ikke ser det. Kjernen i det globalistiske prosjektet, der Europa er laboratorium, er psykologisk. Folk vil ha trygghet, og tror på systemet som lover det.

Les mer»

Fra fellesskap og forståelse til fraksjonisme og borgerkrig

Når myndigheter, politikere og regjeringen mister tillit, må det brukes stadig mer tid, penger og fokus på å opprettholde lov, orden og sin egen legitimitet. Det betyr mer maktbruk mot borgerne som protesterer, så man kan opprettholde ro og orden. Vi har sett denne negative spiralen 100 ganger i 100 land gjennom 100 år, men historie, fakta og observasjon har ikke lenger noen plass i europeiske samfunn.

Les mer»

Først dreper man budbringeren. Deretter gis han skylden for volden

I den progressive verdens­anskuelsen som har erstattet den klassiske kristen­dommen, ledsages kjærlig­heten til abstrakte verdier som toleranse og mangfold av konkret hat mot mennesker som ikke deler det progressive verdi­settet. Mordet på Charlie Kirk viser at det progressive systemet er voldelig i sin essens. «Anti­fascismen» som forvandler et politisk mord til en folkefest, er fascistisk.

Les mer»

Gud er tilbake

Minnestunden for Charlie Kirk ble forvandlet til en kristen gjenfødelse av USA. NRK og norske medier er helt ute av stand til å forstå det som skjer. De har kastet Gud på båten for lenge siden. Amerikanerne har noen ressurser som vi mangler. I en nasjonal krise vender de seg mot Gud. Selv har vi mistet forbindelsen.

Les mer»

Vi har glemt Gud. Men glemsel er ikke skjebne

«Menneskene har glemt Gud – derfor har dette skjedd.» Slik lød forklaringen de gamle ga Aleksandr Solzjenitsyn på Russlands katastrofer. Det er en brutal setning. Den er også forbausende aktuell. Konsekvensene merkes. Men glemsel er ikke skjebne. Vi kan vende oss til sannhetens kilde og igjen kunne se hvem vi er.

Les mer»