Av alle Johann Sebastian Bachs komponistsønner er vel Johann Christoph Friedrich den minst spilte. Som sine brødre befinner han seg i overgangen mellom barokken og klassisismen, og selv om grunnstemningen her er barokktung, finnes det mye luft i partituret. Det er i alle fall slik jeg hører det.
Les mer»Vi er inne i årets lyseste tid, og da hører vi lys og lett musikk.
Les mer»Anton Rubinsteins operaer er sjelden kost, selv på Youtube. Denne arien fra Demonen er lekker, men det meste blir jo bra med kombinasjonen René Pape, Staatskapelle Dresden og Sebastian Weigle.
Les mer»Har dere savnet Schuberts lykkepiller i den tiden Interlude var vekk? Her er en kraftig dose (forsterket av Liszt), levert av Valentina Lisitsa.
Les mer»I morgen er det Islands nasjonaldag, og den markerer vi med passende musikk.
Les mer»Homofile amerikanere har blitt myrdet. Derfor hører vi musikk av en homofil amerikaner. Det er komponisten selv som akkompagnerer Isaac Stern.
Les mer»Josef Suk får æren av å innlede sommeren her i spalten. Jiri Belohlavek dirigerer BBC Symphony Orchestra.
Les mer»Dette er en sjelden godbit: en ung Waltraud Meier, som ennå ikke var blitt sopran, synger solopartiet i Brahms’ deilige rapsodi for alt, kor og orkester.
Les mer»Dmitrij Kabalevskijs fiolinkonsert en er lite spilt perle. Det må vi gjøre noe med, og herved er den forfremmet til Interlude. David Oistrakh er solist med Det sovjetiske statsorkestret og Kirill Kondrasjin.
Les mer»Erik Satie har nylig fylt 150 år, og vi feirer med noen av hans mest kjente verk. Pianisten er Pascal Rogé.
Les mer»
