Kategori: Interlude

Interlude: Argerich og Barenboim spiller Schubert D 813

Argentinas to viktigste eksportartikler er av og til på besøk i fødebyen Buenos Aires, som her i 2014. Schuberts variasjoner over hans eget tema er ikke så ofte fremført, men vi interludister har vel hørt verket ofte nok til å kunne avgjøre at dette samspillet er eksepsjonelt.

Les mer»

Interlude: Feidman – The happy nigun

Om noen timer går Giora Feidman med band på Cosmopolites scene i Oslo. Konserten innleder den årvisse jødiske kulturfestivalen her i hovedstaden. Denne melankolsk-muntre nigun kan vi betrakte som oppvarming.

Les mer»

Interlude: Asioli – pianosonate i G-dur

I anledning Bonifazio Asiolis 250-årsdag hører vi dette sjarmerende verket. Pianisten er Vladimir Pleshakov.

Les mer»

Interlude: Beethoven for pianist og katt

Det er ikke mulig å gjøre Til Elise bedre enn den er, men katten Haburu setter virkelig en ekstra spiss på verket.

Les mer»

Interlude: Brenda Lee synger Georgia on my mind

Dette er ikke blues, rock, country, folk eller pop, altså kan det klassifiseres som jazz! Brenda Lees versjon av denne klassikeren er en av de beste jeg vet.

Les mer»

Interlude: Kvintettkos med Magnard

Albéric Magnards kvintett for fløyte, obo, klarinett, fagott og piano har en uvanlig besetning, men klinger likevel godt. I det hele tatt fortjener denne komponisten et større publikum. Spre det glade budskap, folkens!

Les mer»

Interlude: Gatti – concertone for to fioliner

Italienske Luigi Gatti virket som Hofkapellmeister i Salzburg, og en av komposisjonene han hadde med seg dit var dette konsertstykket – en virkelig fryd for øret og sjelen.

Les mer»

Interlude: Sommernatt ved fjorden

Det er fortsatt sommer, har jeg vedtatt. Derfor hører vi Ketil Bjørnstads mesterverk, denne gangen i gitarversjon arrangert og fremført av Øyvind Lyslo.

Les mer»

Interlude: Hahn – romanse i A-dur

Politimyndigheter i inn- og utland har identifisert en rekke invektiver som ofte brukes av personer som planlegger terrorangrep. De fleste av disse betegnelsene bruker jeg selv av og til, hvis jeg må karakterisere Karlheinz Stockhausens bidrag til musikkhistorien. Siden jeg ikke har lyst til å få PST på døren, får jeg vel slutte med sånt […]

Les mer»

Interlude: Järnefelt – Det lovede land

Armas Järnefelt komponerte mye fin musikk, men stod og står i skyggen av sin langt mer berømte svoger Sibelius. Det finnes likheter i deres tonespråk, men Järnefelt er kanskje litt mer dyster. I forbindelse med hans 150-årsdag hører vi orkesterverket Det lovede land med Gävle symfoniorkester og Hannu Koivula.

Les mer»