Mannen som er øverstbefalende for de 125.000 amerikanske soldatene i Irak, general Sanchez, kommer fra enkle kår. At en mann kan arbeide seg opp til å bli general i en alder av 52 år sier noe om en samfunn som lar de beste arbeide seg opp og frem.

General Sanchez began life at the bottom of the American pyramid, going to work as a dry cleaner’s delivery boy at the age of 6 to augment welfare payments that supported his Mexican-American family in Rio Grande City, Tex., a few miles from the border that his paternal grandfather first crossed in the early 1900’s. Now, addressing «the problem we have to solve,» he is into his eighth month as commander of 125,000 American troops in Iraq, the most coveted and challenging field command for any American officer since the Vietnam War.

Europeerne bør slutte å fremstille amerikanerne som bulldozere, uten Fingerspitzengefühl, cowboys. Det er nok å lese Eva Bratholm. I uttallige reportasjer i særlig NYTimes går det frem at USA har noen svært gode offiserer der ute, som har studert og lært en masse om fortidens feil. It aint gonna be Nam over again.

Tenk på general Westmoreland og sammenlign ham med Sanchez så skjønner man at det er håp.

Bakgrunnen til Shanchez står i dagens NYTimes.