Iran har i dag morges kommet til enighet med Tyrkia og Brasil om å gi fra seg 1200 kg uran anriket til 3,5% mot å få tilbake 120 kg av samme stoff anriket til 20%. Hensikten med byttehandelen er å forhindre FN-sanksjoner mot Iran, som hevder at uranet skal benyttes i en medisinsk forskningsreaktor.

USA har hele tiden har mistenkt det radioaktive stoffet vil bli benyttet i kjernevåpen, og utenriksminister Hillary Clinton har en tid vært svært irritert over anstrengelsene Brasils president Lula, som lenge har pleid Ahmadinejads vennskap, har lagt for dagen i den hensikt å unngå sanksjoner, da hun mener det forlengst er bevist at Iran ikke oppfyller sine internasjonale forpliktelser.

Naturlig uran består av mer enn 99% av 238-isotopen. Den er ikke fissil og kan derfor ikke brukes til produksjon av en atombombe. Det kan derimot uran 235, som har en naturlig konsentrasjon på ca. 0,7%.

1200 kg uran med 3,5% konsentrasjon av U-235 inneholder således 42 kg av det fissile materialet, mens 120 kg med 20% av det inneholder 20 kg. Avtalen innebærer altså at Iran blir sittende med mindre fissilt materiale, men i høyere konsentrasjon.

For å lage en atombombe behøves en mengde U-235 som er et stykke over den såkalt kritiske massen. Denne avhenger av en rekke forhold, blant annet tettheten samt stoffets form og renhetsgrad. Den viktigste hovedregelen er at jo større konsentrasjon av U-235, desto mindre er den kritiske massen, selv om den også kan gjøres mindre med bedre teknologi.

Når anrikingsgraden nærmer seg 90%, ligger den kritiske massen på ca. 50 kg ved optimal form (totalt ca. 45 kg ren U-235), og disse parametrene svarer omtrent til egenskapene ved Hiroshima-bomben. Ved 20% anriking nærmer den kritiske massen seg et halvt tonn (totalt ca. 100 kg ren U-235).

Hvis Irans totale uranlagre er ukjent, er det ikke mulig å vite om byttehandelen styrker eller svekker landets evne til å lage atomvåpen. En militærfaglig innvending mot avtalen kunne således være at Iran kunne tenkes å ha litt mindre enn en kritisk masse 20% anriket uran på lur, og at de ved denne byttehandelen skaffer seg akkurat nok av det til å lage en bombe.

Uranet i de fleste kjernevåpen har dog en anrikingsgrad på 85% eller mer, og selv om det er teoretisk mulig å lage en bombe med 20% anriking, tror man ikke at en slik ville være like ødeleggende.