Nina Hjerpset-Østlie Oslos befolkning øker voldsomt, og veksten er hovedsakelig innvandringsdrevet. I prognosen for middels befolkningsvekst utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventes antall innbyggere i byen å være omtrent 800.000 i 2030. Nesten halvparten av innbyggerne i Oslo i 2040 vil være innvandrere eller barn av to innvandrede foreldre, og rundt syv av ti av byens innvandrerbefolkning vil ha bakgrunn fra land uten for EU/EØS-området. Den enorme befolkningsveksten medfører det norske politikere foretrekker å kalle utfordringer. Minst 200.000 nye borgere på bare 17 år krever store investeringer i infrastruktur og offentlige tjenester som skoler og helsevesen og ikke minst: nye boliger.
Men hvem skal betale for moroa? På oppdrag fra Oslo kommune har konsulentselskapet Agenda Kaupang, spesialister på samfunnsanalyse, utredet befolkningsvekstens økonomiske konsekvenser i tiden frem mot 2030. Utredningen, som mer eller mindre er en sammenfatning av de siste årenes rapporter om Oslos befolkningsvekst og økonomi, og konkluderer med at det totale investeringsbehovet ved en vekst i tråd med SSBs middel-alternativ, som altså er betydelig lavere enn den reelle befolkningsveksten de siste fem årene, vil beløpe seg til ca. 130 milliarder kroner frem til år 2030. Kommunens lånegjeld vil med det øke fra 20.000 kroner til 107.000 kroner pr. innbygger de neste sytten årene. Hva de årlige netto driftsutgiftene angår, har man beregnet at de vil øke med 11 milliarder kroner i tiden frem til 2030 i fravær av tiltak.
Med så stor tilflytting skulle man kanskje tro at det enkelt ville la seg finansiere av økt skattetilgang, men på grunn av hvem som flytter til og hvem som flytter fra, er det mest sannsynlig at Oslo kommunes skatteinntekter vil bli mindre, samtidig som sosialbudsjettet vil øke:
En stor del av veksten i Oslo skyldes tilflytting fra utlandet. I forbindelse med et prosjekt for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om kommunenes samlede inntekter og utgifter for personer som utløser integreringstilskudd gjorde SSB kjøringer som viste skatteinngangen for disse personene. Skatteinntektene ble beregnet i forhold til år etter bosetting. Resultatet viste svært lav skatteinngang alle de fem årene integreringstilskuddet varer.
Skatteinntektene går altså ned og sosialutgiftene opp, fordi innvandrere jevnt over har lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser – slik også Brochmann-utvalget påpekte i 2011.
Dette aner heldigvis ikke finansbyråd for Høyre, Kristin Vinje, noe om, for i et intervju i Finansavisen går det frem at de nye innbyggernes skatteevne ikke er blitt vurdert, og at noen slik vurdering heller ikke kommer på tale. Og stilt overfor fakta om flyttemønstrene i hovedstaden, påberoper Oslos finansbyråd seg lykkelig uvitenhet:
Statistikken viser at stadig flere nordmenn flytter ut av byen, mens innvandrerne flytter inn?
Den statistikken kjenner jeg ikke.
Nei, da så.
Lederne i Oslo og Akershus Arbeiderparti, Jan Bøhler og Sverre Myrli, har derimot skjønt at utfordringene for Oslo nå er så store at de foreslår å forflytte det litt videre: å slå sammen Oslo og Akershus.
Begge er opptatt av hvordan man enklere og bedre kan planlegge utviklingen i Oslo-området. De peker særlig på boligbygging, næringsarealer, miljøhensyn og kollektivtrafikk som områder der man må se utover dagens fylkesgrenser.
Bortsett fra at det vil skjule Oslos begredelige økonomiske fremtidsutsikter i noen år til, fremgår det ikke hvordan en sammenslåing med Akershus – som selv sliter med de samme utfordringene, om enn i mindre skala – skal kunne avhjelpe situasjonen.
Forslaget er uansett helt uaktuelt, sier byrådsleder for Høyre, Stian Berger Røsland, som legger til at han synes at Myrlis forslag er helt på jordet.
Hvilket jorde er imidlertid ikke godt å si, for på et nærliggende jorde lager Høyre-kollegaene Kristin Clemet og Marius Doksheim innvandringspolitikk for et Norge som foreløpig ikke eksisterer – et uten grenser og uten et omfattende, kostbart velferdssystem.
Men kanskje noen i Høyres – som ligger an til å komme i regjering – bakland har skjønt at Oslo, og Akershus, har fått en så stor utfordring at det nærmest må betegnes som et problem?
Ikke så mye at det gjør noe, for ifølge leder for Oslo Høyres Kvinneforum, Berit Solli, er Oslo er på vei inn i den beste av alle fremtider.
Så begeistret er hun for byens strålende fremtidsutsikter at tallmateriale og forskningsrapporter preller av som vann på gåsa. For der kollega Christian og jeg bare var bevæpnet med irrelevante og ultrakjedelige argumenter som statistikker og utredninger, var Solli bevæpnet med langt mer solide og faktaorienterte argumenter som tro, håp og kjærlighet.
Hjertegod optimisme er jo en god egenskap, men hvordan har Berit Solli f.eks. tenkt at Oslo skal betjene gjelden byen vil få som følge av talentet, kulturen og lønnsomheten som kommer flyttende?
Ved å la kommunen beholde de årlige tre milliardene Oslo må gi til talent- og kulturløse og ulønnsomme fraflyttingskommuner, naturligvis.
Visst er det en god idé, for det går nesten opp i opp med alle milliardene staten og Oslo kommune årlig må punge ut med bare for å ha lønnsomheten boende.
Solli er åpenbart så talentfull og lønnsom at hun aldri har hørt om bostøtte. Der boligprisene øker, får færre – uansett hudfarge, får jeg legge til, siden Solli synes opptatt av den slags – råd til det boliger koster, og dermed har de krav på både statlig og kommunal bostøtte. Så mens lederen for Høyres Kvinneforum laller fornøyd om hvor fint det er at Oslos boliger er så dyre at bare talentfulle folk med høye lønninger har råd til å bosette seg der, blir utgiftene til bostøtte til de påstått høytlønte stadig større. I 2010 kostet nettopp denne ordningen over 3 milliarder kroner, for bostøtte til 122.811 husstander. Og den typiske mottageren – det er tilfeldigvis den samme som den typiske innflytteren til Sollis herlige nye Oslo:
– Den typiske mottakeren er gjerne en enslig arbeidsledig, en flyktningfamilie som nettopp har kommet til landet eller en familie med én lav inntekt, sier han.
I Oslo, som er det enkeltfylket hvor det blir tildelt klart høyest bostøtte, har økningen på antallet som får innvilget sin søknad økt fra snaue fire av fem til over nitti prosent. I dragsuget av det økte pengepotten som ble fordelt med 120 millioner kroner i hovedstaden.
Både Haugli og partifelle Saera Kahn mener ordningen treffer de som trenger det mest. Kahn stiller i høstens valg som kandidat til vervet som leder av bydelsutvalget på Grünerløkka, som er et av områdene med høyest økning i utbetalte kroner.
Kjernen av mottakere bor i byen
Khan opplever dermed daglig på nært hold indre øst i Oslo, hvor man finner en stor andel av de som mottar bostøtte. Grünerløkka er av områdene i Oslo og Norge med høyest økning i utbetalt bostøtte. Hovedsakelig er kombinasjonen lav inntekt/høye boutgifter noe som tilhører landets byer.
Men sannelig hadde det vært fint om Sollis tre milliarder gikk rett i kassa hvert år, for da kunne vi alle pustet lettet ut ved tanken på at vi fikk 51 milliarder ekstra frem til 2030. Da ville det bare mangle skarve 79 milliarder – 79.000 millioner – kroner til de ekstra investeringene byen trenger.
Forresten ble lederen for Høyres Kvinneforum på dette tidspunktet så lei av samtalen at vi aldri fikk noe svar på hvor hun mener at alle de lavtlønte arbeidstagerne – som byer pleide å trenge i gamle dager – skal gjøre av seg. Du vet: sånne ukreative dåsemikler som sykepleiere, lærere, søppeltømmere, postbud, Rimi-betjening, barnehageassistenter og trikkeførere og alle de andre talentløse, ukultiverte og ulønnsomme såpekokerne Høyres Berit Solli ikke har bruk for i byen som bare blir bedre og bedre?
Nuvel, de kan jo bare spise en kake og pelle seg hjem til Gjøvik så lenge.
