Statsminister Kjell Magne Bondevik inviterer til antiterrorkonferanse i New York i september. Hvis Bondeviks oppfatning av årsaker til terror skal prege konferansen, vil den bli temmelig mislykket. Han mener at uhjelp er eksempel på kamp mot terrorisme. Fattigdomsforklaringen kan som kjent ikke understøttes (med mindre man tror at uhjelpen til Afrika er årsaken til at det ikke kryr av terrorister der) men brukes så ofte at den kan etablere seg som en sannhet. Terroren i Russland på slutten av 1800-tallet har antagelig flere likhetstrekk med dagens fundamentalistterror, for det dreier seg om ekstrem voldsbruk som vokser fram i samfunn med ekstrem politisk undertrykkelse. For de russiske terroristene var det en hensikt å hindre reformer, noe de oppnådde ved terror. Målet var ikke et bedre samfunn, men å velte det bestående regime og erstatte det med sitt eget. Det har en parallell i islamistenes mål om sharia-staten. Både russiske revolusjonære terrorister og de militante islamistene ser på seg selv som ledere, og massen som «dum». Skal en forstå årsaker til terror, må analysen være politisk, ikke økonomisk. Fanatismen er ideologisk eller religiøs. Fattigdom kan kanskje bidra til en viss rekruttering, men roten til ondet er i andre enden. Dokumentaren av en algerisk journalist vist på TV i forrige uke, viste at kriminelle rekrutteres. Det handler om makt, og terroristene har ofte tilgang på store økonomiske ressurser.

Kan nesten lure på om Bondeviks antiterrorkoferanse egentlig er en anledning for å skryte av norsk uhjelp….