Historieprofessor Hilde Henriksen Waage mener det pågår en svertekampanje mot Norge i Israel, og at den har pågått i lang tid. Hun er bekymret og sier den er farlig. Israelerne kunne komme til å tro at det er slik.

Israelere kan snart komme til å tro at det er slik nordmenn flest oppfatter israelere. Dette er farlig og skaper fiendebilder som ikke har rot i virkeligheten, sier Henriksen Waage til Dagbladet.no.

Henriksen Waages bekymring er ufrivillig komisk. Hun er selv en av dem som levert premissene til kampanjen ved sitt ensidige forsvar for den palestinske «motstanden», dvs. Hamas. I takt med at «motstanden» er radikalisert, er Henriksen Waage radikalisert. Hun omtaler nå Mahmoud Abbas som quisling. Men fordi alle rundt henne, inklusive NRK og avisene, er med på den samme galoppen, tror Henriksen Waage at hun er moderat.

Sjokket kommer når folk utenfra avslører henne og kameratene for hva de er. Da føler de seg bakvasket og svertet. Dette er en felle som hele dialogkulturen står i fare for å gå i, symbolisert ved Oslo-prost Olav Dag Hauge som dro på goodwill-tur til Yusuf al-Qaradawi etter karikaturstriden.

Nordmenn blir forbauset og fornærmet når noen kaller dem fellow travellers til ekstremismen. Men det er hva de er. Så kan det godt hende at en Jerusalem Post-reporter velger å spisse storyen slik at det fremstår som at Kristin Halvorsen ropte «død over jødene». Essensen i storyen er jødefiendtligheten på venstresiden og det åpenlyse jødehatet, som det kollektive sentrum-venstre ikke har noe svar på. De vet ikke hva de skal stille opp.

Det er ikke bare i Israel slike vrangforestilinger kan feste seg. Tennis-kampen i Malmø mellom Israel og Sverige ble spilt for tomme tribuner. Den politiske ledelsen med ordfører Ilmar Reepalu sa rett ut at de helst hadde avlyst matchen. De var egentlig på demonstrantes side, men så seg tvunget til å la matchen gå pga. sportslige forpliktelser. Israelerne kom rett fra Dubai, der en av dem ikke slapp inn, av rent politisk-rasistiske årsaker. Det var selskapet Malmø havnet i, – i klasse med antisemittene i den arabiske verden – og det har kostet Sverige dyrt i form av artikler i Wall Street Journal, Herald Tribune og amerikansk TV. Slike omdømmetap er ikke lette å rette opp.

Redaktør for Jerusalem Post, David Horowitz, skriver om forsøk i Storbritannia på å klassifisere israelsk eksport slik at man skiller på produkter fra Vestbredden og Israel innenfor den grønne linjen. Et slikt vedtak vil på sikt true israelsk eksport. For hvilke supermarkedskjede orker å ta seg bryet? De vil heller kjøpe varene et annet sted.

Et slikt forsøk på å ramme varer produsert på Vestbredden er bare første skritt. I neste omgang vil man forsøke å innføre type Sør-Afrika-boikott av alle israelske varer, advarer Horowitz.

Norge er et av de land der et politisk parti går inn for boikott, og hvor kultur- og akademisk boikott har en viss oppslutning blant en venstreorientert elite innen medier og kulturliv.

Men det er en boikott som vil slå tilbake på Norge. Det vil bli oppfattet som en enorm boost for de mest intolerante og antivestlige kreftene blant muslimer i Europa. Boikott av Israel er med andre ord å skyte seg selv i foten. Kan det være derfor boikott-ideen ikke har like sterk oppslutning som den en gang hadde? Folk værer at det er noe annet i luften.

– Farlig svertekampanje mot Norge

Så ser bilden av Malmö ut i världen