Det har oppstått en debatt om forlengelse av avgiftsfritaket for bensin og diesel, vedtatt av Stortinget sist vinter i kjølvannet av stengningen av Hormuzstredet. Stredet er fortsatt praktisk talt stengt på grunn av uforutsigbare angrep fra Iran på skip som forsøker å ta seg igjennom stredet. Oljeeksporten gjennom stredet er bare en brøkdel av hva den normalt er, og prisen på olje er høy; Brent blend har vært tett opp til 90 dollar så langt i august.

Det er vanskelig å se at grunnene for fjerning av avgiftene er noe særlig svakere enn de var da Stortinget gjorde sitt vedtak. Svenskene synes fortsatt å vurdere saken slik. Fra og med juli reduserte de bensin- og dieselavgiftene med tre kroner pr. liter frem til slutten av september, efter tidligere i år å ha redusert dem med henholdvis 1 og 0,4 kroner pr. liter. Dette, sammen med lavere innblandingskrav av biodrivstoff, har medført lavere svenske pumpepriser enn i Norge.

Den avgiften som ble midlertidig fjernet i Norge i mars, var veibruksavgiften, som er 3,77 kroner pr. liter for bensin og 2,28 for diesel. Det finnes imidlertid en annen avgift, såkalt CO2-avgift, på både bensin og diesel. Den oppgår til 3,80 kroner pr. liter for bensin og 4,42 for diesel og er fortsatt i kraft.

Hvis veibruksavgiften virkelig motsvarer den kostnad biltrafikken påfører samfunnet, er det tvilsomt å fjerne akkurat den. CO2-avgiften har derimot ingen som helst nytteverdi. Den skal angivelig bidra til å redusere utslippene av CO2, alt for å redde verdens klima, men norske utslipp har ingen som helst praktisk betydning i den sammenheng.

Hadde det vært slik at verdens nasjoner forsøkte å løfte i flokk for å løse noe som i tilfelle er et kollektivt problem for hele menneskeheten, kunne man forsvart CO2-avgiften ved å vise til god vilje og solidaritet med klodens innbyggere. Men det er ingen slik klimadugnad på gang. Verdens utslipp av CO2 øker år efter år, med unntak for katastrofer som finanskrisen og covid-19. De som tror at disse utslippene blir nevneverdig redusert i nær fremtid, eller at de går ned til null i overskuelig fremtid som Paris-avtalen forutsetter, tror antakelig også på julenissen.

Fjerning av CO2-avgiften synes derfor å være et mer passende tiltak enn fjerning av veibruksavgiften. Dessuten monner den litt mer. Og den fjerningen burde være permanent, uavhengig av hva som skjer med Hormuzstredet.

Rögnvaldur Hannesson er professor emeritus ved Norges Handels­høyskole (NHH).

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!