Opptaket er fire år gammelt, men det kunne vært idag: En BBC-intervjuer forsøker å være blid og få John Cleese på glid. Men hun klarer ikke forlate rollen som overkikador som skal definere samtalen. John Cleese kjenner lusa på gangen og reagerer med en gang. Hun bruker ordet «but» når hun skal stille spørsmål. Det er slik barn spør. Cleese gjør uttrykkelig klart at han har studert cancel culture og viser til en studie om at den gjør folk deprimerte. Da spør damen: -Men hva vil du si til de som virkelig blir såret?

Det er jo samme justisminister Knut Storberget i sin tid brukte som argument da regjeringen ville innføre en ny blasfemiparagraf. Norge hadde fått nye befolkninger med andre sensitiviteter og de måtte tas hensyn til.

NRK og BBC har påtatt seg rollen som omsorgspersoner. De er i terapibransjen.

De er ikke lenger public service, men disservice.

John Cleese gir opp og går.

Observasjon: Vi har i disse fire årene lært å avkode BBCs metode, hvordan de manipulerer. Det går ikke like lett lenger. Men de gir seg ikke. Det er nok å skru på radioen, og høre fra Arendalsuka.

Egentlig vil de shut us down. Det er dit de har kommet, men de står ved stupet og klarer ikke helt bestemme seg. De vet ikke helt hva som da vil skje.