Oljetrafikken gjennom Hormuz-stredet fra andre land enn Iran har økt med ca. 50 prosent så langt i juni, idet produsentene i Persiabukta klarer å komme seg igjennom til tross at Iran har erklært at den viktige passasjen er stengt og spenningen vedvarer mellom Iran og USA, melder Bloomberg torsdag.

Minst 1,8 millioner fat pr. dag ble transportert ut av Persiabukta i løpet av de første ti dagene av juni, opp fra 1,2 millioner fat pr. dag i mai, ifølge Vortexa Ltd. Disse tallene blir ofte justert opp etterhvert som flere tankskip blir observert med hjelp av analyse av satellitt­bilder.

Så hvordan får de det til? Ved å slå av eller manipulere det automatiske identifikasjons­systemet (AIS) ombord som omverdenen, også bransjefolk og regjeringer, bruker til å holde oversikt over skipstrafikken i verden.

«Å passere gjennom sundet uten AIS-signaler har blitt den nye normen», sa Xavier Tang, senior markedsanalytiker hos Vortexa, med henvisning til transpondere som fartøy bruker til å overføre posisjoner og annen identifiserende informasjon under en reise.

Selskapets data viser derimot at ingen iransk olje er blitt transportert i det samme tidsrommet.

USA har også trappet opp sine egne angrep på skip som de hevder forsøker å seile inn i iranske havner, noe som hindrer Teherans strømmer.

Oljetrafikken er fremdeles langt mindre enn før Iran-krigen, men utslaget på oljeprisen er ikke så stort som mange hadde fryktet, og ifølge Bloomberg tar markedene allerede høyde for at oljestrømmen vil fortsette å øke. Samtidig har Kinas oljeimport kollapset.

Da Teherans myndighet for Persiabukta erklærte farleden stengt på torsdag, var Brent-futuresene tilnærmet uendret – langt fra situasjonen ved krigens begynnelse, da en prisøkning på 13 % fulgte Irans første stenging av Hormuz.

Det Trump ikke snakker høyest om, kan være det som har den viktigste globale effekten:

Dette kan delvis gjenspeile det president Donald Trump har referert til som et hemmelig prosjekt for å hjelpe rundt 100 millioner fat olje med å passere Hormuz siden forrige måned. Hvis tallet er korrekt, vil det tilsvare minst 2,4 millioner fat per dag siden begynnelsen av mai.

Hemmeligheten er ikke mer mystisk enn militær hjelp. Uttalelser fra den amerikanske regjeringen, også ved energi­minister Chris Wright, har latt personer «in the know» forstå hva som pågår.

Denne utviklingen er et paradigme­skifte, kommenterer Corriere della Sera.

De nasjonale oljeselskapene til USAs allierte i Gulf-regionen — Adnoc, Kuwait Petroleum, QatarEnergy — tar i bruk de samme operative taktikkene som den russiske eller iranske «skyggeflåten».

Ikke for å unngå sanksjoner, men for å unngå iranske droner og missiler. De gjør dette med militær-kommersiell bistand fra den amerikanske marinen og luft­forsvaret, og ved å bruke statseide tankskip.

Trafikken skjer gjerne også om natten for å gjøre den enda vanskeligere å oppdage for Iran. Vestlige satellitt­systemer ser dem, men dataene som beroliger markedene, offentliggjøres ikke i sanntid:

Det europeiske Copernicus-systemet tilbyr kontinuerlig dekning av Midtøsten med en revisitt­frekvens på 6–12 dager, og er fritt tilgjengelig for alle som har internett. Rundt denne grunn­leggende teknologien har det gjennom årene utviklet seg en raskt voksende kommersiell industri. Selskaper som TankerTrackers, Kpler og Windward overvåker olje­tankernes bevegelser ved å kombinere landbaserte data med satellitt­data, og anses som pålitelige av sjø­forsikrings­selskaper, olje­produsenter, handelsmenn, finans­institusjoner og regjeringer.

AI gjør dataene enda nyttigere:

Det er integrasjonen mellom kunstig intelligens og daglige satellitt­bilder som forvandler overvåkingen av energi­strømmer fra en spesialisert nisje­aktivitet til en militær-kommersiell kapasitet av første rang. Krisen i Hormuz synliggjør en ny spenning og et politisk ømtålig tema: Hvem kontrollerer dataene, og hvem bestemmer hva som skal offentlig­gjøres?

Hormuz-stredet er på denne måten blitt et laboratorium for hemmelig, satellitt­overvåket og militært støttet energitrafikk, konkluderer Corriere della Sera. På den arenaen blir Iran en lettvekter.

 



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.