Kriminelle gjenger melker det svenske samfunnet for penger gjennom såkalt «bidragsmaxxing». Nå publiseres det bøker med konkrete råd om hvordan man kan oppdage velferdskriminalitet, og statsvitere advarer: velferdssystemet trues av kollaps.

«Hva skal du bli når du blir stor?»

Svaret på det spørsmålet kunne tidligere være lege, pilot, frisør, skuespiller eller postbud. I dag kan svaret like gjerne være «trygdesvindler». Det er nemlig der de virkelig store pengene finnes.

– Dessverre er det både enkelt og lønnsomt for kriminelle å operere innenfor velferdssystemet. Det er virkelig bekymringsfullt. Hva skjer dersom stadig flere begynner å tenke at det ikke er noen vits i å arbeide, at det ser ut til å lønne seg mer å få penger på andre måter? sier Lena Törneskär, statsviter og aktuell med boken Välfärdsbrottslighet i kommunal verksamhet – en håndbok med konkrete råd om hvordan såkalt velferdskriminalitet kan oppdages og stoppes.

Organisert kriminalitet bak trygdebedrageri

Lena Törneskär mener det lenge har eksistert en forestilling om at trygdebedrageri begås av enkeltpersoner uten skrupler som lurer til seg ulike former for støtte. Men i dag finnes det et nytt – og langt større – problem: organisert kriminalitet.

Stadig oftere konstaterer svenske kommuner at de utsettes for kriminelle nettverk som arbeider systematisk og profesjonelt innen blant annet ulike omsorgsselskaper, og som kan ha koblinger til grovt kriminelle miljøer. Selskapene leverer tilsynelatende seriøse anbud for å bli leverandører av kommunale tjenester.

«Bidragsmaxxing» gjør katastrofal hjemmetjeneste enda verre

Ved å oppgi uriktige opplysninger til folkeregisteret og bruke falske dokumenter om inntekter og formue, kan disse individene deretter «bidragsmaxxe», det vil si få ut maksimalt store utbetalinger fra kommunene.

I løpet av det siste året har avsløringene om ekstreme misforhold og grove lovbrudd innen svensk hjemmetjeneste kommet tett. Lena Törneskär beskriver hvordan «bidragsmaxxende» kriminelle gjør en allerede katastrofal hjemmetjeneste enda verre.

– Det finnes eksempler på vanskjøtsel av eldre. Når én og samme person i hjemmetjenesten oppgir å ha besøkt femten ulike brukere samtidig, vil sårbare mennesker nødvendigvis lide under det.

I tillegg til vanskjøtsel av eldre bidrar «bidragsmaxxing» til at seriøse omsorgsbedrifter presses ut – de kan jo ikke konkurrere med useriøse aktører som ikke følger spillereglene. Konsekvensen blir at seriøse selskaper forsvinner, mens mennesker med behov for omsorg enten nektes hjelp eller får omsorg av svært dårlig kvalitet.

Det finnes, ifølge Törneskär, ingenting som tyder på at velferdskriminaliteten avtar – snarere tvert imot. Jo mer ressurser kommunene bruker på kontroll, desto flere feil og lovbrudd oppdages.

Velferdskriminalitet viktigere enn våpen- og narkotikahandel

Tidligere i år ble rapporten Svarta siffror – en rapport om den kriminella ekonomins omfattning, publisert av Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi (ESO), som er knyttet til Finansdepartementet. Rapporten konkluderer med at kriminalitet innenfor såkalte «legale strukturer» spiller en langt større rolle for de kriminelle gjengene enn illegale markeder som våpen- og narkotikahandel.

Majoriteten av inntektene i den kriminelle økonomien kommer fra systemutnyttelse i form av svart arbeid, arbeidslivskriminalitet og velferdsbedragerier. Trygdesvindel beskrives som systemtruende når regelbrudd normaliseres og allmennhetens tillit til lover, kontrollsystemer og myndigheter svekkes.

– Det som står på spill nå er tilliten til vårt velferdssystem, sier Lena Törneskär.

– Det er en enorm utfordring å tette alle hullene og redusere sårbarheten. De riktige pengene må gå til de riktige personene, og det må ikke være mulig med «bidragsmaxxing». Folk må kunne stole på at kommunens penger går til dem som faktisk trenger dem.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!