Annenhver 15-åring med innvandrerbakgrunn har ikke engang grunnleggende ferdigheter i lesing og matematikk. Det viser en nærmere analyse av svenske elevers resultater i den siste Pisa-undersøkelsen. Noen forbedring innen neste undersøkelse virker ikke sannsynlig. – Det er katastrofalt, sier en lærer.

«En kunnskapskollaps». Slik ble de katastrofale resultatene for svenske elever i den siste Pisa-undersøkelsen beskrevet da det viste seg at en fjerdedel av 15-åringene manglet grunnleggende ferdigheter i matematikk og leseforståelse.

Men en nærmere gjennomgang av resultatene viser at «kollapsen» ikke gjelder de etnisk svenske elevene – de presterte over gjennomsnittet sammenlignet med jevnaldrende i andre land. Det er i stedet barna med innvandrerbakgrunn som trekker resultatene ned: I denne gruppen manglet annenhver elev grunnleggende ferdigheter i leseforståelse, matematikk og naturfag, altså alle de tre fagene som Pisa-undersøkelsen måler.

Forskjellene mellom svensker og innvandrere øker

Sammenlignet med Pisa-undersøkelsen i 2015 har gapet mellom elever med henholdsvis innenlandsk og utenlandsk bakgrunn økt. I sistnevnte gruppe inngår elever som enten er født i utlandet eller er født i Sverige med foreldre fra et annet land.

Skolverket har tidligere forklart forskjellene med at enkelte utenlandsfødte elever har gått kortere tid i svensk skole. Men også elever som er født i Sverige, men har foreldre fra et annet land, viser betydelig svakere resultater i alle de tre fagene enn etnisk svenske elever: Av elevene som er født i Sverige, men har innvandrerbakgrunn, mislykkes fire av ti i å nå minimumsnivået både i matematikk og naturfag.

Illustrasjon: Vi Lärare

Feil ved morsmålsundervisningen?

En mer sannsynlig forklaring på innvandrerbarnas lave prestasjoner er ifølge læreren Anna Smit de svake språkkunnskapene. Barn fra familier der man ikke snakker svensk hjemme, som bor i områder der de ikke møter svensk i hverdagen, og som går på skoler med få eller ingen svenskspråklige elever, har rett og slett ikke forutsetninger for å forstå fagbegreper og dagligspråk i undervisningen.

– Det er katastrofalt. Har du ikke leseforståelsen, kommer du heller ikke til å mestre matematikk eller naturfag. Uten språket finnes det ingen muligheter. Svensk er alfa og omega, sier læreren Anna Smit til avisen Vi Lärare.

Denne konstateringen kan samtidig tolkes som et nederlag for den høyt prioriterte morsmålsundervisningen. I flere tiår har barn med innvandrerbakgrunn hatt rett til undervisning i sitt morsmål, fordi gode ferdigheter i morsmålet har blitt sett på som en forutsetning for å kunne lære seg svensk.

Resultatene fra Pisa-undersøkelsen tyder på at dette har vært en feilaktig antakelse, og at det er manglende svenskkunnskaper som gjør at elever med innvandrerbakgrunn mislykkes i skolegangen.

– Det nye normale

Mellom 20 og 25 prosent av de svenske skolene kan i dag defineres som lavtpresterende, basert på deres svake Pisa-resultater. Ifølge Anders Jakobsson, professor i utdanningsvitenskap ved Malmö universitet, finnes det ingenting som tyder på at resultatene vil forbedres i neste Pisa-undersøkelse, som skal presenteres til høsten.

– Risikoen er at disse tallene blir det nye normale. Sverige var en gang verdensledende på skolens kompenserende oppdrag. Dessverre kan jeg ikke se at vi er på vei tilbake dit.