Om to uker settes det ny bunnrekord for kraftmagasinene i Sør-Norge, hvis ikke styrtregnet kommer 17. mai-helgen og i pinsen. Kraftmagasinene minket i uken som gikk, mens de normalt skulle fylles opp av vårflommen. Men snømengden i fjellet er rekordlav, og det blir det lite vårflom av.

I uken som gikk, falt fyllingsgraden i kraftmagasinene i Sør-Norge fra 14,1 til 13,9 TWh (milliarder kilowattimer). Et fall på 0,2 TWh høres kanskje ikke så dramatisk ut. Men vi skulle vært midt i vårflommen. Kurven for median magasinfylling basert på tall gjennom de siste 30 årene burde gitt en økning på 1,9 TWh. Men fyllingsgraden falt altså med 0,2 TWh.

Magasinfylling (TWh) pr. uke 19 i Sør-Norge. Maksimum, minimum, median og fyllingskurven for 2026. Kilde: NVE

Det negative avviket på 2,1 TWh når fyllingsgraden allerede ligger 6,7 TWh under medianen, gjør at vi nærmer oss ny bunnrekord i magasinfyllingen i Sør-Norge.

Legger vi til den beskjedne snømengden i fjellet som av NVE måles som «snøens energiinnhold», som har ligget på et historisk minimum gjennom vinteren, er tallene dramatiske. Eller de kan bli det om kort tid, hvis nedbøren uteblir.

Snøens energimengde (GWh) pr. uke 19, maksimum, minimum, median og 2026-kurven. Kilde: NVE

Disse tallene ble publisert onsdag 13. mai. Tirsdag skrev vi om samme problemstilling basert på forrige ukes tall, i lys av revidert nasjonalbudsjett.

Revidert nasjonalbudsjett: Tar med den ene hånden og gir med den andre

Det ligger an til at lave strømpriser blir en saga blott. Med Norgespris vil husholdningene merke lite. Regjeringen kan fremstå som sjenerøs ved å betale mellomlegget til markedspris, med penger de dro inn i fjor.

Derimot vil næringslivet få disse strømprisene rett i fleisen. Dermed er dette en overføring fra det brede næringsliv til kraftprodusentene, som er 90 prosent eid av stat og kommune, og dette kan betraktes som en ekstra skatt.

Menneskeskapt kraftkrise

Kraftsystemet vi har i Norge, som er møysommelig bygget opp med kraftmagasiner for å ha nok strøm i nedbørsfattige perioder, er nå blitt mer væravhengig enn noen gang. Og det er menneskeskapt.

Ferden mot den prekære kraftsituasjonen i Sør-Norge er skapt av politikerne gjennom energi- og klimapolitikk der særlig to faktorer er avgjørende.

Netto eksport: 

Situasjonen kunne vært diametralt motsatt. Det som kunne vært forsyningssikkerhet i dag, ble eksportert i fjor. Netto eksport av kraft ut av Norge var 22,8 TWh. Det var ny historisk rekord, og det var villet, helt i tråd med EØS-reglene og i henhold til EUs energibyrå ACER.

Klimapolitisk kraftsløseri:

Den andre faktoren er høyere kraftforbruk enn det som er nødvendig pga. klimamål som fremstår som stadig mer utopiske og ikke minst som et navlebeskuende norsk/europeisk fenomen.

Den mest mest betydelige formen for klimapolitisk kraftsløseri i dag, er elektrifisering av olje- og gassproduksjonen, der kraftforbruket dekkes fra land, i stedet for generert med egenprodusert gass på produksjonsstedet. Dette sluker over 11 TWh hver år og skal øke fremover, blant annet med elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya, som vil kreve 3,6 TWh pr. år fra nettet.

Før norsk olje- og gassproduksjon begynner å avta av naturlige årsaker, er det forventet at elektrifiseringen vil sluke 20 TWh, ifølge prognosene til Statnett.

Klimapolitisk kraftsløseri består av flere søyler, deriblant el-bilsatsingen. Men det som forventes å sluke mye kraft fremover, er hydrogenproduksjon gjennom elektrolyse, som er en dårlig utnyttelse av energien og svært dyrt.

Norge er derfor blitt skadelidende fordi norsk energi- og klimapolitikk er utformet av folk uten realfaglig kompetanse.

De eneste som tjener på dette

Som nevnt i vedlagte sak, tjente Statkraft, som står for halvparten av norsk kraftproduksjon, over 11 milliarder kroner før skatt.

De eneste som har glede av denne politikken, er ansatte i Statkraft, Statnett, øvrige kraftprodusenter, Fornybar Norge, Enova og diverse konsulenter som fremmer grunnlaget for en stadig mer hodeløs energi- og klimapolitikk.