Britiske woke LHBTQ-fanatikere er ikke fornøyde med å maltraktere det engelske språket. Nå går språkundervisningen til angrep på andre europeiske språk.

Kreftene bak hyperliberalismen forsøker nå å påtvinge endringer i språkene som snakkes andre steder.

Som det ble avslørt i gårsdagens utgave av Sunday Telegraph, får GCSE-elever som er i alderen 15-16 år lov til å bruke kjønnsnøytrale substantiver, pronomen og adjektiver i spansk-, tysk- og franskundervisningen.

Slik vil man gjøre læreplanene mer «inkluderende» ved å eksludere alle fornuftige studenter som kun ønsker å lære seg et fremmed språk på korrekt måte, uten at woke-hysteriet ødelegger alt.

Elever som lærer fransk får nå lov til å bruke pronomenene «iel» eller «ille» i stedet for «il» eller «elle» (han og henne), og «iels» (hen) som et altomfattende kjønnsnøytralt begrep for «ils/elles» skriver Patrick West i The Spectator.

Personlig mister jeg fort respekt for alle som bruker unødvendige tulleord som «hen» på norsk. Det er tross alt nokså enkelt å beskrive personer uten å bruke kjønn, hvis man ønsker det. Løsningen er ikke å benytte seg av radikale ord om et kjønn som ikke eksisterer.

Britiske studenter som lærer tysk, som for både briter og nordmenn er et utfordrende fremmedspråk, har nå et nytt utvalg av pronomen å velge mellom, blant annet «xier» og «xiese». Pearson Edexcel, eksamensorganet som står bak disse nye retningslinjene for studenter i England, Wales og Nord-Irland, skal angivelig ha innført tiltakene med støtte fra LGBTQ-organisasjonen Stonewall. Personlig savner jeg sørstatenes krigshelt Stonewall Jackson.

Både i Frankrike og Tyskland reagerses det på denne nymotens språkundervisningen.

Jean-Michel Blanquer, Frankrikes tidligere utdanningsminister, har kalt retningslinjene «absurde» og lagt til at «fransk grammatikk ikke har endret seg på dette punktet. Og bruken av «iel» samsvarer ikke med noen utbredt praksis blant den franske befolkningen.»

Bernard Cerquiglini, redaktør ved Larousse-ordboken, har kalt undervisning i kjønnsnøytrale pronomen for «nonsens».

Det ligger en viss ironi i at britiske fanatikere forsøke å fremme en variant av fransk, spansk eller tysk som knapt snakkes i opprinnelseslandene.

Før normannerne invaderte England i 1066 var også det britiske språket kjønnet, men normannerne snakket et annet språk som ikke var helt fransk.

Angelsaksisk hadde, i likhet med dagens tysk, hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. I noen hundre år etter 1066 ble engelsk et undergrunnsspråk som stort sett ikke ble skrevet ned, og gjennomgikk i den forbindelse en radikal forenkling.

Likevel har denne enkelheten siden vist seg å være en ulempe når de som snakker språket har forsøkt å forstå at språkene som snakkes av britenes naboer, har beholdt denne strukturen. Dette burde være velkjent for de av dere som har lært fransk eller tysk på skolen.

Denne uvitenheten finnes fortsatt i dag blant uvitende, hyperliberale «år null»-tilhengere, som ikke er klar over at det er umulig å omorganisere språk der kjønn er dypt forankret.

Feminister i Frankrike har i årevis forsøkt å omstøte normen om at en gruppe menn og kvinner skal omtales med maskulin form. Den regelen virker urettferdig og litt ulogisk når en gruppe på nittini kvinner og én mann blir omtalt som «ils». Men slik er språkene: de er urimelige monstre som aldri kan temmes.

Norge følger i det samme spor, nylig symbolisert ved Bufdirs forslag til «kjønns­veiledning» på barnehager og skoler. Ingen trengte kjønnsveiledning i min ungdom. Hvorfor aksepterer så mange norske foreldre denne perverse psykologiske mishandlingen av sine barn?

Lovgiverne har gjort løgn til lov. De som aner uro, forstår det ikke

Forsøk på å revolusjonere språkene til normale folk ved hjelp av påbud, enten det skyldes motetrender eller politikk, ender alltid i fiasko. Språk har et eget liv og er svært motstandsdyktige mot endringer som pålegges ovenfra, særlig av ubehagelige ideologier, skriver West.

Selv om voldsaspektet selvsagt ikke er sammenlignbart, får jeg en assosiasjon til nazismen når jeg ser hvordan woke og LHBTQ-ideologene holder på: Mangelen på aksept for andre meninger, og viljen til å straffe alle som ikke underkaster seg de gjeldende politiske korrekte holdninger er lett gjenkjennelig. Selv om dagens motstandere og opprørere tross alt ikke havner i konsentrasjonsleire og til slutt gasskamrene, så er det et visst slektskap.

Heldigvis øker motstanden mot galskapen, særlig blant unge gutter som alltid ender i dritten, bare for å være normale gutter med sine styrker og svakheter.

Som den store franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss minnet oss om, tenker alle mennesker, uavhengig av kultur, i utgangspunktet binært, om menn og kvinner, eller gutter og jenter. Tanken om noe ikke-binært er en ren mental forstyrrelse.

Det binære ligger i vår natur, som i et fransk kjønnet uttrykk som erklærer selve livet som noe feminint: C’est la vie.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.