Slutten på woke har blitt spådd så mange ganger at det er lett å sukke oppgitt når man hører det proklamert. Men kan det faktisk skje denne gangen? Er fornuften i ferd med å gjenoppstå?

Dette spørsmålet stiller Patrick West i Spiked. Han viser blant annet til helgens lederartikkel i Sunday Telegraphs lederartikkel som triumferende erklærte: «Tidevannet er endelig mot kjønnsekstremistene».

Den britiske likestillingsministeren Kemi Badenoch ble hyllet for sin innsats for å gi skolene klarere retningslinjer for hvordan de skal motstå kravene fra radikale transaktivister. Foreldre gjenvinner kontrollen over barna sine. Anbefalingene fra Cass Review aksepteres, og pubertetsblokkere skal ikke lenger foreskrives rutinemessig av det offentlige helsevesenet NHS.

Regjeringen er i gang med en høring om oppdatering av NHS’ grunnlov for England, som vil nekte biologiske menn adgang til kvinneavdelinger. Konklusjonen:

Kjønnsekstremistene er tydeligvis på retrett, og dogmene deres blir endelig utsatt for en skikkelig evidensbasert granskning. Politikerne har begynt å trekke tilbake sin tidligere ureflekterte støtte til en politikk som var til aktiv skade.

Kathleen Stock skrev i The Times i forrige uke at en venn av henne som underviser på et berømt nordamerikansk liberal-arts college, fullt av kule og velstående barn, forteller «at studentene her er ‘så lei av’ maset om pronomen, og himler med øynene hver gang de ansatte prøver å introdusere dem i klasserommet». Men Stock advarer allikevel om at ideologien er forankret i organisasjonene.

Selv Black Lives Matter har falt i unåde, og færre fotballspillere kneler. Samtidig er Sports England og Arts Council i ferd med å forlate Stonewalls «mangfoldsordning». Stonewall er britenes svar på Foreningen Fri.

Stonewalls fall i unåde har blitt oppfattet som et symptom på et større stemningsskifte i forhold til transideologi. Cass Review er et tegn på et opprør mot det som har ligget og ulmet en stund.

Tanken om at woke-galskapen er i ferd med å dø ut, kan godt være et tilfelle av ønsketenkning.

Beveger vi oss mot en post-woke verden? Vel, jeg tviler, og Norge vil trolig stå bakerst i køen.

Barn som får lov til å endre kjønnsidentitet kan få psykiske skader

Ungdommen er håpet. De liker ikke å bli fortalt hva de skal mene, og er ennå ikke hjernevasket nok til å svelge komplett idiotiske ideer. Dette får meg til å huske min egen studietid.

Vi synes vår generasjon var nokså opprørske. Vi hørte på punk, jeg husker min mor fikk sjokk da hun kom hjem fra jobben og jeg som 12-åring spilte Kjøtt på full guffe:

Nå vil jeg ikke leke med teitinger mer
Nå skal jeg sladre til pappa
Om at mamma driver hor mens han er på kontor
Det er en orgie på gang nedi trappa

Å høre de førti år gamle tekstene er interessant, for vi har faktisk blitt utsatt for kloning, mentalt sett, og de som har stått i mot har måtte betale prisen.

Jeg er pappas egen bror jeg har ingen kjønnslig mor
Jeg er pappas blåkopi høyreist arisk rank og fri
Jeg er ferdig obdusert ferdig gjennom analysert
Fir’ogtjue kjønnshormoner treogførti kromosomer

Vi diskuterte en gang på Studentersamfundet i Trondhjem på 90-tallet hva egentlig våre barn skulle finne på for å sjokkere oss. Noen spådde at våre unger ville bli superstreite strebere, kun for å irritere oss. Noen sa (om det var meg husker jeg ikke) at kanskje det vil bli mote å amputere kroppsdeler?

Nå er dette en realitet, og det verste er at det hylles og fremmes som en suksess, en frigjøring. Foreningen Fri har tidligere sagt at evnukk bør bli en akseptert kjønnsidentitet.

Merkelige ideer kan spre seg gjennom suggesjon, gruppepress og ønsket om å høre til.

Vi må lære våre etterkommere å ignorere gruppepress, og fokusere på sannheter. I dag skal alt endres og reformeres, selv det som faktisk fungerer. Dette kaller sosialistene fremskritt. Men resultatene blir som regel helt motsatt av de uttalte intensjonene.

«Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner», skal Bernhard av Clairvaux ha sagt for rundt ni hundre år siden. Men hvem leser gamle skrifter i dag? Neppe så mange av de som sitter på Stortinget.

Vokt dere for «fremskrittets» tyranni. Fortiden tok ikke alltid feil, like lite som vi har rett i dag. Ingen kan være på «riktig side av historien». Historien har ingen retning eller moral.

Våre barn har ikke noe ansvar for fortidens synder. De har aldri hatt slaver. De har ikke vært en del av en kolonimakt. Og de har heller ikke innført kirurgiske eksperimenter på forvirrede barn med mentale problemer.

Gruppetenkning fører til klankultur, derfor må identitetspolitikken utslettes. Woke-mobben tror at noe er sant, men det betyr ikke det at det er sant. Det er ofte ureflekterte, kollektive dogmer.

Det er ikke tenkning, men ren sjargong som preger woke, som Sir Roger Scruton skrev i sitt mesterverk Svindlere, svermere og sjarlataner. Han brukte dog ikke begrepet woke.

Lær de unge til å tenk selv. Lær de til å våge å stå for sine meninger, selv om de står alene. Få de unge til å forstå betydningen av det åndelige, om det så er religion eller filosofi. Så kan vi kanskje unngå at de, som Kjøtt synger, ender opp som «sjokkskada lobotoman».

Jeg er hjemløs og deilig
Lever høyspent og løper som gal
Elektrisk hue slår elektrisk hjerteslag
Jeg er sjokkskada lobotoman

Høyspent elektrisk og deilig

Ungdommen er fremtiden. Ungdommen er vårt eneste håp, for vår generasjon har sviktet så totalt. Vi var kanskje høyspente og elektriske, med overdreven selvtillit og hybris (overmot).

Vi trodde vi kunne bli homo deus. Uovervinnelige. Men vår arv er ikke særlig deilig.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!