Fem barn blir drept av en forelder i Sverige hvert år. Hver gang et slikt drap får oppmerksomhet, loves det endringer og bedre beskyttelse. Men ingenting skjer. Denne helgen kan statistikken øke igjen: Seks år gamle Albin svever i livsfare etter domstolenes svik.

Albin er seks år gammel. I dag skal svensk politi hente ham fra hjemmet hans, fra moren Ida og den snart 15 år gamle storebroren Mille. Fra alt som er hans trygghet.

Politiet skal deretter overlevere Albin til faren. En far som har mishandlet og truet med å drepe moren foran barna, som har mishandlet barna, som trampet Albins kanin i hjel foran gutten. En far som har utøvd så mye vold at moren og barna har fått hemmelig adresse og beskyttet identitet. En far som har lovet å kidnappe barna til Tyrkia for å omskjære dem. En far som Albin sier kommer til å drepe ham.

En far som under rettssaken uttalte at han skulle «vaske barnas hjerner rene» for alt svensk, og som ifølge flere vitner har lovet å ta livet av både seg selv og Albin.

Samtidig vurderes moren, i journalnotatene fra det beskyttede botilbudet, å ha mer enn tilstrekkelig omsorgsevne. Hun beskrives som ansvarsfull, strukturert og omsorgsfull, og relasjonen mellom mor og sønn beskrives som varm, trygg og nær.

Tingretten i Värmland tok alt dette til etterretning – og avsa følgende dom: Faren skal få eneomsorg for Albin.

Ifølge svensk domstol er dette «til Albins beste».

Unnskyld ordbruken min: Men hvordan i det glovarmeste helvete er det mulig?

Jeg vet dessverre hvordan det er mulig. I Sverige har mantraet om «barns rett til sine foreldre» utviklet seg til å bety at man er villig til å ofre barns sikkerhet, helse og liv for foreldres rett til samvær. I Sverige anses foreldre som beskytter barna sine for å drive med «foreldrefremmedgjøring» – noe som vurderes som verre enn barns fortellinger om vold. I Sverige sitter nyutdannede sosionomer og ideologisk marinerte lekdommere som eneveldige keisere under gladiatorkamper: Tommelen opp eller tommelen ned?

En mishandlet kvinne som forsøker å beskytte barnet sitt, tolkes som ustabil, overbeskyttende og manipulerende. Hun påvirker barnet til å ta avstand fra den hyggelige faren, som er så rolig og sympatisk og uttrykker seg så engasjert. Under rettssaken om Albins fremtid nektet dommeren moren å delta via videolink. Hun ble i stedet tvunget til – i tre dager – å sitte ansikt til ansikt med mannen som hadde utsatt henne og barna for vold og overgrep.

Konsekvensen? Moren måtte legges inn på sykehus.

Rettens tolkning? Moren er ustabil. Psykisk syk. Antakelig er historiene om vold oppdiktede, og da er hun uskikket som omsorgsperson. Hvis volden derimot faktisk har skjedd, så mangler moren «evnen til å formidle et positivt bilde av faren» til barnet – og da er hun også uskikket som omsorgsperson.

Catch-22. Kafka møter Orwell møter Norén.

Så sent som denne uken valgte lagmannsretten å la tingrettens avgjørelse bli stående.

Det betyr bare én ting: Som voldutsatt mor er du sjanseløs. Du kan ikke beskytte barnet ditt – og finnes det noe mer djevelsk å utsette en forelder for?

Vi beveger oss enda lenger inn i helvetes innerste krets når vi innser at Albin er langt fra alene: Tre år gamle Esmeralda, kalt «Lilla Hjärtat», ble funnet i januar 2020 innrullet i et teppe, vanskjøttet til døde, etter å ha blitt flyttet fra sin trygge fosterfamilie tilbake til sine rusmisbrukende biologiske foreldre.

Tre år senere, i januar 2023, ble åtte år gamle Constantin «Tintin» drept under et to timer langt samvær med faren. Tintin hadde gjentatte ganger fortalt barnevernet om frykten for faren – Tintin var overbevist om at faren kom til å drepe ham. Til tross for risikovurderinger som viste fare for bortføring, vold og Tintins behov for behandling etter volden han var utsatt for, mente domstolene at farens rett til samvær gikk foran Tintins behov for trygghet og beskyttelse.

Da sa sosialminister Camilla Waltersson Grönvall at det var behov for lovendringer som gjorde at barnas vilje skulle veie tyngre enn foreldrenes.

– Barnets rettigheter skal gå foran foreldrenes. Et barn som er redd for sin egen forelder, skal for eksempel ikke tvinges til samvær med denne forelderen, sa sosialministeren.

Så hva har skjedd? Ikke en dritt – og slik pleier det å være. Når noe skjer, kappes politikere, byråkrater og kommentatorer om å sitte i TV-sofaene, legge pannen i dype folder og med skjelvende stemme forsikre at nå skal det minsann bli forandring. Så går det noen dager, og alt fortsetter som før. Helt til neste barn dør.

Albin, Lilla Hjärtat og Tintin har fått medieoppmerksomhet takket være voksne som kjemper for dem, som nekter å la oss glemme.

Men i Sverige blir i gjennomsnitt fem barn drept hvert år av en forelder. De fleste av disse barna får vi aldri vite navnene på. Men de fantes. De var elsket. De var verdifulle. De var redde – og de hadde ofte fortalt om frykten sin til voksne i omgivelsene. Voksne i skole, barnevern og politi. Voksne som sviktet dem. De hadde et liv de aldri fikk leve, og i altfor mange tilfeller hviler skylden for deres død på svenske myndigheter. Myndigheter hvis tjenestemenn unngår konsekvenser og gjemmer seg bak klisjeer om at man «ikke kommenterer enkeltsaker».

Når det gjelder Albin har justisministeren, sosialministeren og statsministeren blitt informert av barne- og kvinnerettighetsgruppene som har kjempet for å beskytte ham. De har blitt møtt med total taushet. Ingen vil ta i det skitne tøyet.

Konklusjonen kan bare bli én: Sverige ofrer barn. Barn som dør. Barn som tvinges til å utholde vold som myndighetene har sanksjonert. Barn som påføres livslange traumer.

Men Sverige ofrer også foreldrene som ikke får beskytte barna sine. Foreldre som flykter fra destruktive relasjoner, søker beskyttelse, varsler, kjemper og forteller. Foreldre som trøster, forsikrer, omfavner og elsker. Foreldre som gjør alt riktig – men som i stedet opplever at myndighetene sender en politipatrulje for å bære bort et gråtende og skrikende barn til en overgriper. Foreldre som må se barnet sitt brytes ned og gå til grunne, eller tvinges til å gå i sitt eget barns begravelse.

Når du leser denne teksten, kan Albin allerede ha blitt hentet. Hva som skjer nå, gjenstår å se.