Briter er blitt bedt om å forlate Mali i Vest-Afrika umiddelbart, ettersom volden eskalerer over hele landet, og koordinerte angrep nå har nådd hovedstaden Bamako. Frankrike har også oppfordret sine borgere til å forlate Mali, etter dager med koordinerte angrep fra jihadister. Dette melder Daily Mail og BBC.

I en oppdatering onsdag advarte myndighetene også franske statsborgere mot å reise til det vestafrikanske landet, og beskrev situasjonen som «ekstremt ustabil».

Utenriksdepartementet i Frankrike, Malis tidligere kolonimakt, sa: «Franske statsborgere rådes til å ordne med å forlate Mali midlertidig så snart som mulig med de kommersielle flyvningene som fremdeles er tilgjengelige».

Storbritannia har også frarådet reiser til Mali, og bedt sine borgere om å forlate landet. Utenriksdepartementet frarådet «alle reiser til Mali på grunn av de uforutsigbare sikkerhetsforholdene».

Reiserådene – som har vært i kraft siden helga – oppfordret britiske statsborgere i Mali til å «forlate landet umiddelbart med kommersielle flyreiser hvis du vurderer det som trygt å gjøre det».

De ble også advart mot å reise over land til nabolandene, da dette ble ansett som «for farlig» på grunn av det de kalte «terrorangrep langs nasjonale motorveier».

«Hvis du velger å bli i Mali, gjør du det på egen risiko. Du bør ha en personlig beredskapsplan som ikke er avhengig av den britiske regjeringen», la utenriksdepartementet til.

Det ble lørdag rapportert om eksplosjoner og vedvarende skuddveksling over hele landet, inkludert hovedstaden Bamako. I Kati ble forsvarsleder Sadio Camara drept i et tilsynelatende selvmordsbomberangrep utført av militante, mens separatiststyrker i nord har tatt kontroll over byen Kidal.

Angrepene var de største på nesten 15 år og førte til at to tidligere fiender – islamske opprørere og tuareg-separatister – slo seg sammen mot militærjuntaen og dens russiske paramilitære støttespillere.

Rapporter tyder på at angrepet fra den separatistiske Azawad Liberation Front (FLA) – som ønsker en uavhengig stat for tuareg-folket – hovedsakelig var rettet mot byer i nord, mens den al-Qaida-tilknyttede jihadistgruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) hadde gjennomført samtidige angrep på flere steder over hele landet.

Mali styres av en militærjunta som først tok makten i et kupp i 2020, med løfte om å gjenopprette sikkerheten og slå tilbake væpnede grupper.

Juntaen hadde folkelig støtte da den tok makten, med løfte om å håndtere den langvarige sikkerhetskrisen utløst av tuareg-opprøret i nord, som deretter ble kapret av islamske militante.

FNs fredsbevarende styrker og franske styrker som ble utplassert for å håndtere den eskalerende opprørsbevegelsen, trakk seg ut etter at juntaen tok over, og militærregjeringen hyret inn russiske leiesoldater for å bidra til å takle usikkerheten.

Imidlertid har den jihadistiske opprørsbevegelsen fortsatt, og store deler av nord og øst i landet er fortsatt utenfor regjeringens kontroll.

Malis militærleder, general Assimi Goïta, sa at sikkerhetssituasjonen i landet var under kontroll. Da han talte offentlig tirsdag kveld, hevdet han at hæren hadde gitt angriperne et «kraftig slag».

Jihadistenes drivstoff-blokade rammer hovedstaden i Mali

Minst 23 mennesker ble drept i to dager med voldsomme kamper, opplyste en kilde ved et sykehus til AFP tirsdag.

Forsvarsminister Sadio Camara, som ble sett på som hjernen bak juntaens sving mot Russland, var blant de drepte.

Under sitt møte med Assimi Goïta «bekreftet den russiske ambassadøren Igor Gromyko på nytt sitt lands forpliktelse til å stå ved Malis side i kampen mot terrorisme», ifølge den maliske lederens kontor.

BBC kommenterer at det er vanskelig å overdrive sjokket som har spredt seg over Vest-Afrika etter at angripere, i koordinerte angrep, klarte å komme seg inn i Malis hovedstad Bamako, myrde forsvarsministeren og ta kontroll over områder i nord.

Det er usikkert om dagens regime klarer å beholde makten. Et mulig utfall er et nytt militærkupp, der en annen gruppe offiserer tar makten.

Alternativt kan en allianse mellom FLA og JNIM erstatte den nåværende regjeringen, men den vil da møte alvorlige interne spenninger.

FLA fremstiller seg som en politisk og nasjonalistisk bevegelse, mens JNIM er en væpnet jihadistisk gruppe.

Malis separatister og islamske militante grupper har hatt et av og på-forhold i årevis – helt tilbake til 2012, da det etniske tuareg-separatistopprøret ble kapret av islamske militante.

En talsmann for FLA beskrev tidligere JNIM-krigere som sine «fetter», og la til at «vi har samme fiende, så vi må være under samme paraply».

Men FLA-leder Sayed Bin Bella sa seinere til BBC at det ikke var snakk om «noen sammenslåing». «Alle flaggene vi har heist, er våre egne, ikke al-Qaidas. Hvis de ønsker å slå seg sammen med oss, må de trekke seg ut av den globale al-Qaida-organisasjonen».

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som ebok her.