Utenriksminister Espen Barth Eide har nok en gang vist sin dype mangel på forståelse for geopolitiske realiteter gjennom sine uttalelser om Donald Trumps strategi i Hormuzstredet.

Ved å kalle Trumps varslede blokade for «ganske rart» og oppfordre den amerikanske presidenten til å «puste med magen», plasserer Eide seg i en posisjon som både er naiv og farlig for norske interesser. Det er nesten utrolig at en norsk utenriksminister kan sette likhetstegn mellom USAs forsøk på å gjenopprette orden og Irans systematiske brudd på havretten og internasjonale avtaler.

Eide argumenterer for at USA ender opp med å gjøre det samme som Iran hvis de velger å inspisere skip eller blokkere trafikken midlertidig for å få kontroll på situasjonen. Dette er en form for moralsk relativisme som er typisk for den sosialistiske tankegangen, der man nekter å skille mellom en alliert makt og et regime som sprer terror og ustabilitet i hele regionen.

Iran har i årevis strupt trafikken og truet verdenshandelen, uten at Eides «diplomatiske allianser» har klart å utrette noe som helst av betydning. Når Trump nå tar grep for å tvinge frem en varig løsning, er det eneste svaret fra Oslo at man skal fortsette å forhandle så lenge en skjør våpenhvile varer.

Det er hverken logisk eller forsvarlig å tro at man kan løse konflikten i Hormuzstredet gjennom tomme ord og henvisninger til en folkerett som Iran for lengst har kastet over bord. Eide virker mer bekymret for å følge spillereglene i et system som ikke lenger fungerer enn å sørge for faktisk fri ferdsel på verdenshavene.

Ved å støtte Pakistans oppfordring til forhandlinger, fremstår Norge som en passiv tilskuer som håper at problemene vil forsvinne av seg selv hvis man bare puster rolig nok, slik utenriksministeren foreslår.

Trumps utspill om at NATO skal hjelpe til, blir avfeid av Eide som en hypotetisk problemstilling. Dette karakteriserer en minister som er fullstendig utakt med den nye virkeligheten i amerikansk utenrikspolitikk og de faktiske truslene mot global handel. Mens USA varsler handling for å sikre forsyningslinjene, tviholder Eide på en drøm om overnasjonalt samarbeid som i praksis har vist seg å være maktesløst mot aktører som prestestyret i Teheran.

Det er tydelig at verden ser annerledes ut fra kontorene i Oslo enn fra den virkelige verden der makt og handlekraft er det eneste språket aggresive regimer forstår.

Det er på tide at vi får en utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i realiteter fremfor i sosialistiske skrivebordsmodeller og utdaterte konvensjoner. Eides forsøk på å belære Trump om havrett, fremstår som virkelighetsfjernt i lys av at Iran fortsetter sitt atomvåpenprogram og sin aggresjon uten nevneverdige konsekvenser fra det internasjonale samfunnet.

Hvis Hormuzstredet skal åpnes for godt, kreves det mer enn dype pust og diplomatiske fraser fra en utenriksminister som ser ut til å ha glemt hvem som er våre virkelige allierte og hvem som faktisk truer verdensfreden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.