Europeere fôres med propaganda mot USA og Israel. Det er ikke for ingenting at Benjamin Netanyahu og Yoav Gallant er tiltalt og etterlyst for krigsforbrytelser. Hadde Den internasjonale straffedomstolen ICC våget det, hadde de også tiltalt Trump og Hegseth. Ser man denne moralske vreden opp mot hva europeerne holder på med i Ukraina, blir bildet et helt annet.

Europeerne driver uttesting av dødelige droner i stor skala i Ukraina. Det gjelder både ødeleggelser av infrastruktur og mennesker. Norge har investert 12 milliarder i denne dødelige industrien.

Vi får nå høre, blant annet av EU-president Antonio Costa, at bombing av broer og annen infrastruktur i Iran kan være krigsforbrytelser. Slik snakker EU-ledere om den supermakten de er helt avhengige av, både til forsvar av Ukraina og eget territorium. EU-ledere har et mindreverdskompleks og en antipati mot Trumps USA som kan vise seg å bli skjebnesvanger. Den som så pressekonferansen Trump holdt i Det hvite hus mandag, så at europeernes nei til å la amerikanerne bruke baser og luftrom, er noe alle snakker om.

Trump har gjort det klart at uforutsigbarhet er en del av hans taktikk for å forvirre motstanderen. Men europeiske medier og politikere bruker det til å fremstille Trump som utilregnelig. Det er ikke gjort fordi de er naive som barn, selv om man noen ganger kan få det inntrykket, men av ren ondsinnethet.

I Ukraina har europeerne sluppet sin krigslyst løs, selv om det er ukrainere som står for drepingen.

Krig handler om å drepe, men europeere snakker som om de er hevet over det skitne arbeidet. De er bedre.

Men på slagmarken utvikler de ny droneteknologi, og det er russere og ukrainere som betaler prisen.

Den såkalte kill-sonen på begge sider av fronten blir stadig utvidet.

Europeiske firmaer samarbeider med ukrainere om å utvikle droner til å ta ut både mennesker og konstruksjoner.

En bro over en sideelv til Dnipro hadde vist seg vanskelig å torpedere.

Det var først da en russisk soldat publiserte et bilde av broens underside at ukrainerne/britene så hvordan den var konstruert og hvor de svake punktene lå. Et regiment som jobber med ubemannede systemer ledet av en ingeniør kalt Journalisten, brukte kreative løsninger.

Malloy T-150, produsert av Malloy Aeronautics, et datterselskap av den britiske forsvarsgiganten BAE Systems, ble aldri utviklet som et våpen. Opprinnelig ble den utviklet av den newzealandske oppfinneren Chris Malloy som en flygende motorsykkel for å drive kveg i den australske ødemarken, men har siden utviklet seg til en logistikkdrone som frakter forsyninger til troppene ved frontlinjen.

Men på slagmarken i Ukraina kan alt brukes til andre formål. Journalistens team konstruerte en 50 kg tung formladning som kunne senkes ned med kabel til broens svakeste punkter, identifisert takket være den russiske soldatens Instagram-konto.

«Det er det vi gjør», sa Journalisten. «Vi tar eksisterende teknologi og presser den til det ytterste.»

Enheten gjennomførte 30 oppdrag i løpet av 60 dager, hvor de slapp 1,5 tonn sprengstoff og svekket broens strukturelle stabilitet. Et siste rakettangrep fikk den til slutt til å rase sammen.

Russland kontrollerer fortsatt øyene ved Dnipro, men uten broen må de forsyne stillingene sine ved hjelp av båter.

«Det er en mye tregere måte å gjøre det på, og båtene er lette å treffe», sa Journalist.

Avansert teknologi er i en stillingskrig. Krigen går på det femte året, og ingen av partene klarer å levere avgjørende slag. Krigen er en kjøttkvern for begge parter. Trump snakker om hvor mange som drepes hver måned: rundt 30.000. Europeerne nevner bare hvor mange russere som drepes. De hevder at de bryr seg om ukrainerne, men snakker aldri om deres tap.

Droner handler om innovasjon, og her er det to andre land som ligger langt foran Storbritannia: Portugal og Tyskland.

«Vestlige produsenter tar med seg dronene sine, og vi tester dem i kamp», sa Journalisten. «Det forkorter tilbakemeldingssløyfen og fremskynder innovasjonen. Vi kommer med ideene, mens de bidrar med finansieringen og komponentene vi mangler.»

Droner er en annen måte å drepe på: Upersonlig, ubemannet, på avstand. Fienden er et kryp på bakken. Droner minner om dataspill.

Det tyske selskapet Quantum Systems og det portugisiske selskapet Tekever har markert seg som ledende leverandører av luft- og sjøbaserte droner til rekognosering og avskjæring til Ukraina. En offiser som leder en angrepsdrone-enhet med kallesignalet «Ram», roste ikke bare Quantums Vector-drone – som av mange regnes som en referansestandard for etterretning på slagmarken på mellomlang avstand –, men også selskapets tette samarbeid med ukrainske enheter.

«Quantum skjønte veldig raskt at de måtte være her», sa han. «De observerer produktene sine i aksjon og reagerer raskt. Britiske selskaper er tregere.»

Når våpnene utvikles i laboratorier i andre land, kan utviklerne distansere seg fra hva de holder på med. De ser ikke resultatet som er ønsket av politikerne. Å drepe russere er noe som etterstrebes. Men politikere og medier tenker aldri over at det kan få konsekvenser for «oss».

Det er mye penger i krigen i Ukraina. Private og statlige selskaper går sammen og tjener på suksesser – hvis våpnene viser seg effektive, vel å merke.

Det snakkes det ikke høyt om. De europeiske våpensystemene tjener en høyere hensikt og er derfor frikoblet fra moralske kriterier.

Er det derfor vi aldri ser bilder fra slagmarken?