Den britiske regjeringen har innrømmet at Ed Milibands Net Zero-tiltak ikke har klart å gjøre Storbritannia mindre avhengig av fossile brensler.

Siden parlamentsvalget i 2024 har energiministeren innført og videreført en rekke Net Zero-tiltak. Labour lovet at nullutslipp ville redusere energiregningene.

Men tallene viser at Storbritannia ikke har blitt mindre avhengig av fossile brensler enn da Labour tok makten. Allikevel holder minister for energisikkerhet og Net Zero, Ed Miliband, fast ved sin netto-null-agenda, skriver The Telegraph.

Labours energiminister Ed Miliband. Foto: Gov.UK

Nå er energiministeren under hardt press for å åpne for oljeleting i oljefeltene Rosebank og Jackdaw, som ligger på hver sin side utenfor den skotske kysten.

Rosebank, som ligger nesten 130 km vest for Shetlands-øyene, skal for øvrig drives av Equinor, hvis tillatelsen kommer i orden.

Claire Coutinho, skyggeenergiminister for Tory-partiet, har sagt at til tross for Milibands storstilte retorikk, har ikke britenes energibehov endret seg i det hele tatt under hans ledelse.

«Hvis vi trenger olje og gass, bør vi selvfølgelig bruke vår egen. I stedet har vi blitt mer avhengige av utenlandsk import i nettonullens navn.

Bare Det konservative parti, under nytt lederskap, har en plan for å få Storbritannia i gang med boring igjen og avskaffe karbonavgiften for å redde britisk industri.»

Tory-leder Kemi Badenoch lanserte 29. mars kampanjen Get Britain Drilling, som kanskje er inspirert av Trumps velkjente slagord Drill, Baby, Drill. Den britiske planen har tre hovedpunkter:

1. En opphevelse av Labours forbud mot nye olje- og gasslisenser, som har ført til at 2,9 milliarder fat olje ligger igjen i bakken og setter 200.000 arbeidsplasser i fare, samtidig som man går glipp av 165 milliarder pund i økonomisk verdi.
2. En opphevelse av «Energy Profits Levy» – den såkalte windfall tax – på olje- og gasselskaper, som hindrer investeringer.
3. Fullt fokus i regjeringen på å støtte vår olje- og gassindustri, som inkluderer å oppheve forbudet mot statlig støtte til eksport av olje- og gassteknologi. Dette vil frigjøre milliarder i eksport som UK Export Finance tidligere støttet med 5 milliarder pund årlig, og erstatte North Sea Transition Authority og dens Net Zero-mandater med North Sea Authority, med ett eneste fokus: å maksimere olje- og gassutvinningen.

Alle disse målene bryter totalt med Milibands klimanøytrale drømmer, og er i ferd med å splitte en stadig mindre populær Labour-regjering fra innsiden.

Splittelse i Labour-regjeringen om oljeboring i Nordsjøen

De nyeste tallene fra departementet for energisikkerhet og Net Zero (DESNZ) viser at Storbritannias avhengighet av fossile brensler var på 75,2 prosent i 2025.

Dette er det samme som året før, da Labour vant parlamentsvalget på et løfte om å «styrke vår energisikkerhet» og redusere energiregningene for britiske husholdninger med 300 pund i året, et løfte som ble brutt på en brutal måte.

Husholdningenes energikostnader har steget omtrent så mye som Labour lovte at det skulle synke. Klimatiltakene har ingen målbar effekt. Bruken av fossil energi har økt med 2 prosent, selv uten bruk av kullkraft. Også bruken av ustabil fornybar energi steg, på grunn av reduksjonen i bruken av kjernekraft. Resultatet var, forutsigbart nok, en kraftig økning i energiprisene, noe som også påvirker andre priser.

Milibands «netto null»-agenda har med andre ord ikke hatt noen vesentlig effekt i løpet av de 18 månedene siden han tiltrådte, med unntak av økende energipriser og en økonomisk krise.

Storbritannia er nå helt avhengig av importert olje og gass fra land som Norge og USA. Britenes energikrise bidrar til å presse opp strømprisen for norske husholdninger. Samtidig har krigen i Iran og blokaden av Hormuzstredet ført til at mangelen på stabilitet i de globale energimarkedene øker kraftig.

Labour har lovet å innføre et strømnett som nesten utelukkende drives av fornybar energi innen 2030, og har oppfordret velgerne til å gå over til varmepumper og elbiler for å redusere husholdningenes forbruk av fossilt brensel.

Miliband sa før han tiltrådte at han ville bruke 28 milliarder pund i året på «grønne prosjekter». Han hevdet våren 2024, før valget, at tiltakene var nødvendige fordi den «finanspolitiske arven» fra de konservative ville gjøre situasjonen «utrolig vanskelig» for en kommende Labour-regjering.

Løsningen til Miliband var klassisk sosialdemokratisk politikk som vi lett kjenner igjen her hjemme: å gjøre situasjonen enda verre. Sir Keir Starmer kuttet dog det grønne budsjettet til rundt 24 milliarder pund i løpet av Labours første regjeringsperiode.

Budsjettet til Milibands flaggskip-prosjekt, det statlige energiselskapet GB Energy, har også – med Milibands velsignelse – blitt brukt til å finansiere små modulære kjernekraftreaktorer. Dette er selvsagt stabil, men også relativ kostbar energi, selv om kostnadene på sikt er langt under nivået som havvind vil føre til.

Miliband har innrømmet at planen hans om å redusere husholdningenes strømregning med 300 pund ikke lenger er mulig på grunn av de høye energiprisene.

Energiprisene og husholdningenes regninger har steget jevnt og trutt siden Labour tok makten i juli 2024. Riktignok var det spådd en nedgang i prisene i perioden april til juni i år, men dette er et håp som meget trolig har forsvunnet som følge av Iran-krigen.

Britene kan trøste seg med at energiprisøkningene de opplever, er en dråpe i havet sammenlignet med det vi nordmenn har opplevd siden strømkablene ble åpnet i 2021.

Allikevel motstår Miliband presset om å oppheve Labours forbud mot ny olje- og gassboring i Nordsjøen, selv etter at krigen i Iran har ført til økte globale energipriser og gjort britiske bilister bekymret for forsyningen av drivstoff.

En ny analyse viser at Labour-partiets politikk for klimanøytralitet hindrer utbyggingen av dusinvis av olje- og gassfelt i Nordsjøen.

Det finnes 51 kjente nye felt i britiske farvann som kunne ha forsynt det innenlandske nettet, men som er blitt gjort «ulønnsomme» av regjeringens nåværende politikk, blant annet ved «windfall tax» og et forbud mot letelisenser.

Blokaden av Hormuzstredet er en killer for alle løftene og drømmene til Labour-regjeringen og andre europeiske regjeringer. Men ingen av disse er villig til å bidra militært for å løse problemet som truer verdensøkonomien.

Selv i en slik situasjon ser det ut til at Miliband vil nekte å tillate utvinning av olje- og gassforekomster til en verdi av 165 milliarder pund under Nordsjøen, blant annet ved Rosebank- og Jackdaw-feltene, en handling som han beskriver som «klimavandalisme». Men presset på Net Zero-generalen er økende.

Britenes Net Zero-general forventes å stanse olje­leting i Nordsjøen

Miliband er fast bestemt på at Storbritannia kun kan sikre sin energiforsyning ved å øke kapasiteten innen fornybare energikilder som sol- og vindkraft. Dette målet, som Badenoch beskriver som «umulig», vil danne et tydelig skille mellom Labour og de konservative partiene (med Reform UK som det klart største) etter valget i mai.

Reform UK har lovet å tillate olje- og gassboring i Nordsjøen umiddelbart dersom de kommer til makten.

En talsmann for DESNZ fortsetter å drømme om at fornybar energi er løsningen:

«Mens vi fortsetter å kjempe for folkets interesser – blant annet gjennom tiltak i statsbudsjettet som reduserer strømregningene med 117 pund – går vi også lenger og raskere frem når det gjelder ren, innenlandsk energi som sol- og vindkraft.

Det er slik vi får ned strømregningene for godt og beskytter alle mot prissjokk på fossilt brensel.»

Svært få briter tror på slike fantasier lenger.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!