Det klirrer godt i statskassen når pumpeprisen går oppover. Nær halvparten av bensinprisen havner i kassen til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Det svir i lommeboken til nordmenn flest. Diesel på 30 kroner, og bensin til 28 kroner literen. Da blir det brutalt å få økonomien til å gå rundt.

Document har gått gjennom tallene, og laget et regnestykke for å vise hvordan bensin- og dieselprisen er satt sammen.

For en liter bensin til 28 kroner ser regnestykket slik ut:

Veibruksavgiften er 3,77 kroner. CO2-avgiften er 3,80 kroner. Oppå dette legger staten 25 prosent merverdiavgift, som utgjør 5,60 kroner av pumpeprisen.

Til sammen betaler du 13,17 kroner i avgifter per liter. Det er 47 prosent av prisen.

For diesel til 30 kroner: Veibruksavgift på 2,28 kroner, CO2-avgift på 4,42 kroner, og moms på 6,00 kroner.

Samlet: 12,70 kroner per liter, eller 42 prosent av pumpeprisen.

Av 28 kroner for en liter bensin er altså bare 14,83 kroner igjen til selve drivstoffet, transport, distribusjon og bensinstasjonens margin. Resten tar staten.

Slik fordeler pumpeprisen seg.

En tankfylling i kroner og øre

La oss gjøre det helt konkret. Du stopper på stasjonen og fyller en vanlig 50-liters tank.

For bensin betaler du 1 400 kroner. Av dette går 658 kroner rett til staten i avgifter. Du har nettopp betalt nesten 660 kroner for å finansiere statsbudsjettet.

For diesel betaler du 1 500 kroner. 635 kroner er avgifter.

Fyller du tanken annenhver uke, slik mange som pendler i distrikts-Norge gjør, betaler du over 16 000 kroner i drivstoffavgifter i året bare for å komme deg på jobb. Det er bare drivstoffet. Bompenger, trafikkforsikringsavgift og de enorme engangsavgiftene på kommer i tillegg.

Historisk høye avgifter

For 2026 er de samlede særavgiftene på bensin 8,05 kroner per liter. Det er det høyeste avgiftsnivået siden 2019. For diesel er særavgiftene 7,42 kroner per liter, det høyeste på over 25 år. Sist det var dyrere var ved årtusenskiftet.

Regjeringen og budsjettpartnerne på venstresiden vedtok riktignok en kosmetisk reduksjon i veibruksavgiften gjennom budsjettforliket. Bensin fikk 48 øre i kutt, diesel fikk 72 øre.

Men dette var ingenting annet enn en omfordeling: CO2-avgiften ble skrudd tilsvarende opp. Pumpeprisen ble stående. Det eneste som endret seg var hvilken avgiftslinje pengene havnet på i regjeringens regnskap.

Stoltenberg: – Hjelper ikke å kutte avgiftene

Tirsdag ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) konfrontert med de økte drivstoffprisene. Isteden mener han manglende inntekt til staten er et problem.

– For hver krone vi bruker, har vi en krone mindre til noe annet. Eller vi må bruke mer oljepenger, som kan bidra til å øke prisstigningen, sier Stoltenberg til VG.

Kontrasten til nabolandet er slående. Den svenske regjeringen har akkurat vedtatt å senke drivstoffavgiftene til EUs minimumsnivå fra 1. mai til 1. oktober. I praksis gir det en krone billigere bensin og 40 øre billigere diesel per liter.

I tillegg kutter Sverige matmomsen fra 12 til 6 prosent fra 1. april.

I Norge gjør regjeringen det stikk motsatte. Mens Sverige tar grep for å avlaste vanlige folk midt i en periode med stigende energipriser drevet av krigen i Midtøsten, nekter Stoltenberg å røre avgiftene.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener det ikke hjelper å kutte avgiftene, og avviser avgiftskutt. 
Foto: Jonas Been Henriksen / NTB

Biodrivstoff: Den usynlige skatten

Men avgiftene er bare en del av historien. En stadig viktigere, og for forbrukeren tilnærmet usynlig, prisdriver er det politisk pålagte kravet om innblanding av biodrivstoff.

For 2026 krever staten at hele 19 volumprosent av drivstoffet som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. Det betyr at nesten en femtedel av det du fyller på tanken, er et dyrere, politisk bestemt alternativ til fossilt drivstoff.

Problemet er prisen. Biodiesel på det europeiske markedet koster rundt 1 500 dollar per tonn, ifølge prisdata fra bransjeanalytikere. Det tilsvarer godt over det dobbelte av prisen på vanlig fossil diesel. Denne merkostnaden veltes rett over på pumpeprisen uten at regjeringen trenger å vedta noen ny avgift. Innblandingskravet er i praksis en skjult skatt.

Regjeringen har til og med vedtatt å skjerpe kravene ytterligere. Fra 2026 innføres nye krav om avansert biodrivstoff, som er enda dyrere enn konvensjonelt, til sjøfart, luftfart og andre formål. Allerede i 2027 trappes kravene videre opp.

I tillegg har EU og Miljødirektoratet avdekket omfattende juks og regelverksbrudd knyttet til biodrivstoff laget av frityrolje og dyrefett. Det biodrivstoffet norske bilister tvinges til å betale for er altså ikke bare dyrt. Det er også omgitt av svindel.

Melkekua på fire hjul

80 prosent av all persontransport i Norge skjer med bil. Nær all kollektivtransport er gjennomsubsidiert av staten. Bilistene derimot tar hele regningen selv.

I 2024 betalte norske bilister 15,8 milliarder kroner i bompenger, i tillegg til avgiftene ved pumpa. For 2025 er prognosen 17 milliarder. Bomstasjonene blir flere, prisene går opp.

Den norske bilisten betaler seg i alle retninger: Ved pumpa, i bommen, gjennom forsikringsavgiften (tidl. årsavgift), gjennom engangsavgiften, og gjennom den usynlige biodrivstoff-skatten.

I tillegg har kronen blitt så mye svakere de senere årene, at det rammer pumpeprisen, når oljeprisen handles i dollar.

Høyre sier seg enig i at drivstoffavgiftene må kuttes. 
Foto: Terje Pedersen / NTB

KrF har nå fremmet et hasteforslag i Stortinget om å fjerne veibruksavgiften midlertidig. Senterpartiets Vedum krever en krisepakke med drivstoffavgiftskutt. NAF ber regjeringen handle nå.

Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å fjerne drivstoffavgiften ut året, og Høyre har også signalisert støtte til kutt i avgiftene:

– Høyre mener det er behov for strakstiltak for å gjøre drivstoff billigere for folk flest og næringsdrivende. Det er uklart hvordan situasjonen vil utvikle seg, og vi foreslår derfor i første omgang å suspendere veibruksavgiften til over sommeren, sier finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!