Under en orientering om Iran-krigens gang torsdag antydet Benjamin Netanyahu at det kan bli bakkeoperasjoner i Iran. Den israelske statsministeren ser også for seg rør­ledninger til Israel som omgår Hormuzstredet.

Dette var kanskje de to mest oppsiktsvekkende uttalelsene fra Netanyahu under en pressekonferanse som Times of Israel har sitert i sin helhet.

Som en service til Documents lesere gir vi herved en oversettelse av alt som ble sagt underveis.

* * *

Benjamin Netanyahu: Velkommen til den utenlandske pressen. Først og fremst vil jeg bare si: Jeg lever, og dere er alle vitner til det. Nå som jeg har avkreftet denne falske nyheten, vil jeg gi dere en oppdatering om operasjon Roaring Lion.

Under president Trumps visjonære ledelse handler USA og Israel sammen i Iran med stor besluttsomhet og en styrke uten sidestykke. Operasjon [Roaring] Lion er utformet for å fjerne de eksistensielle truslene fra ayatollaregimet, regimet som har ført krig mot USA og Israel og det iranske folket i 47 år. Det roper: «Død over Amerika, død over Israel.» Og det bringer død over sitt eget folk.

Vi har tre mål. For det første å fjerne atomvåpentrusselen. For det andre å fjerne trusselen fra ballistiske missiler, og å fjerne begge disse truslene før de blir begravd dypt under jorden og blir immune mot luftangrep. Og for det tredje betyr dette å skape forutsetninger for at det iranske folket kan gripe sin frihet og ta kontroll over sin egen skjebne.

I dag angriper ayatollaregimet ikke bare Amerika, ikke bare Israel, ikke bare det iranske folket, det angriper hele Midtøsten og utover. De har angrepet sivile og amerikanere og amerikanske eiendeler i Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman, og de har til og med angrepet, gjennom sine stedfortredere, Kypros og Europa.

Vi har i flere tiår advart om at deres ballistiske missilprogram ville bli brukt til å angripe disse målene langt og bredt, og hvis de ikke stoppes, er dette bare begynnelsen. Dødskulten i Iran prøver å utpresse verden ved å stenge en viktig internasjonal sjørute, Hormuzstredet. Det vil ikke fungere. Israel hjelper på sin egen måte, med etterretning og andre midler, den amerikanske innsatsen for å åpne Hormuzstredet.

Men jeg vil be dere om å forestille dere hvordan ayatollaregimet ville kunne utpresse hele verden hvis de hadde ballistiske missiler med atomstridshoder. Bare forestill dere hva de ville gjøre. Se på hva de gjør nå, og forestill dere hva de ville gjøre hvis de hadde ballistiske missiler, ballistiske missiler med internasjonal rekkevidde og atomstridshoder. Bare forestill dere hvilken stor trussel det ville være.

Så i dag beskytter Israel og USA Amerika, Israel, hele Midtøsten, men jeg våger å si: hele verden. Til tross for de falske nyhetene som dessverre er blitt spredt siden krigens start for 20 dager siden, vinner vi, og Iran blir desimert. Irans arsenal av missiler og droner blir massivt svekket og vil bli ødelagt.

Hundrevis av deres avfyringsramper er blitt ødelagt. Deres lagre av missiler blir hardt rammet, og det samme gjelder industriene som produserer dem. Det er viktig. I Rising Lion ødela vi missiler og vi ødela mye av den nukleære infrastrukturen. Men det vi ødelegger nå, er fabrikkene som produserer komponentene til å lage disse missilene og til å lage de atomvåpnene de prøver å produsere. Vi utrydder deres industrielle base på en måte vi ikke har gjort før.

Irans luftforsvar er blitt satt ut av spill. Deres marine ligger på havets bunn. I dag rammet vi den andre delen av deres marine, i Kaspihavet. Deres luftvåpen er nesten ødelagt. Irans kommando- og kontrollstruktur er i fullstendig kaos. Men jeg kan fortelle dere at det fortsatt er mer arbeid å gjøre, og vi skal gjøre det.

Og jeg vil avslutte disse innledende kommentarene med en annen falsk nyhet. Og det er at Israel på en eller annen måte har dratt USA inn i en konflikt med Iran. Er det virkelig noen som tror at noen kan fortelle president Trump hva han skal gjøre? Kom igjen: President Trump tar alltid sine beslutninger ut fra hva han mener er bra for Amerika, og la meg legge til: også det som er bra for fremtidige generasjoner, tror jeg.

I dette tilfellet er disse interessene helt klare. Og det samme er klarheten i våre prestasjoner. Sammen, i tett samarbeid med president Trump, tett samarbeid mellom Amerika og Israel, våre militære styrker, våre etterretningstjenester, oppnår vi målene våre med lynets hastighet.

Men jeg vil si noe mer. Det er blitt sagt at jeg i 40 år har hevdet at Iran er en fare for Israel og en fare for verden. Det er sant. Vet dere hvem andre som sa det? President Trump. For 47 år siden, da de iranske bøllene tok over den amerikanske ambassaden, sa han hvor farlig dette regimet er. I sin første periode i embetet trengte han ikke å bli overbevist; han sa at den iranske atomavtalen var den verste avtalen han noensinne hadde sett. Og han trakk seg ut av den. Rett før hans andre periode, før han ble gjenvalgt, dro jeg for å besøke ham i Mar-a-Lago. Det første han sa til meg, var: «Bibi, vi må sørge for at Iran ikke får atomvåpen.» Det sa han til meg. Det var ikke jeg som sa det til ham. Han trengte ikke å bli overbevist der heller.

Hvorfor sa han det? Fordi i mer enn fire tiår har dette regimet, som jeg sa i begynnelsen av min tale, ropt: «Død over Israel, død over Amerika.» Men de sier at Israel bare er den lille Satan som står i veien for dem. Den store Satan er De forente stater.

Og disse ideologiske fanatikerne, disse galningene, finner sin raison d’être, sin eksistensberettigelse, i å utslette den vestlige sivilisasjonen, og Amerika, som leder den. De har tatt liv, de har lemlestet og såret tusenvis av amerikanere i Irak og Afghanistan. De drepte de amerikanske marinesoldatene i Beirut. De bombet ambassadene deres. De prøvde å myrde den amerikanske presidenten, Donald Trump, ikke én, men to ganger. Nå driver de utpressing ved hjep av olje.

Bare tenk dere hva de ville gjort, hva de er i stand til å gjøre, hvis disse galningene hadde atomvåpen og midler til å sende dem til hver eneste amerikanske by og hver eneste europeiske by og overalt rundt om i verden.

Dette er en fare for hele verden. Det er helt klart en fare for Israel. Det er helt klart en fare for Amerika. Vi er helt enige om det – president Trump og jeg, Israel og Amerika.

Men jeg tror at hvis folk er ærlige, hvis ledere er ærlige, vil de forstå at vi ikke bare kjemper vår kamp, vi kjemper deres kamp. Jeg snakker med dusinvis av verdensledere. Dusinvis. De vet det, alle sammen. Og alle sier det privat. De sier det privat, men jeg sier det offentlig.

Verden står i dyp gjeld, til president Trump for å lede denne innsatsen for å sikre vår fremtid. Takk!

Netanyahu tar imot et første spørsmål, som i stor grad er uhørbart, om det neste iranske lederskapet.

Man ønsker en overgangsleder som vil sørge for en overgang. Man ønsker ikke å erstatte én ayatolla med en annen. Man ønsker ikke å erstatte Hitler med Himmler. Så jeg tror spørsmålet er: Vil forholdene bli lagt til rette for en slik endring? Jeg tror det er for tidlig å si, og jeg tror at når alt kommer til alt, som jeg sa, er det opp til det iranske folket å vise det – å velge øyeblikket og å leve opp til øyeblikket. Vi kan legge forholdene til rette, men de må utnytte disse forholdene på et visst tidspunkt.

Det sies ofte at man ikke kan vinne, man kan ikke gjennomføre revolusjoner fra luften. Dét er sant. Man kan ikke gjøre det bare fra luften. Man kan gjøre mange ting fra luften, og det gjør vi, men det må også være en komponent på bakken. Det er mange muligheter for denne komponenten på bakken, og jeg tar meg den frihet å avstå fra å dele alle disse mulighetene med dere.

Vil du anerkjenne Reza Pahlavi hvis folket fortsetter å rope på ham i gatene?

Vel, jeg skal ikke si hva, hvem som konkret kommer til å være der, men jeg tror han har vært en kraft for det gode. Han har prøvd å få folket til å forene seg om en overgangsregjering, en demokratisk overgangsregjering eller en moderat overgangsregjering. Jeg håper at en slik blir til, men jeg tror det er for tidlig å si.

Et spørsmål om å avslutte krigen og angivelig å ha dratt USA inn i krigen.

Vel, jeg tror vi har konkrete mål for hvordan vi skal gjøre det, hvordan vi skal avslutte den. Vi ønsker, som jeg sa, å ødelegge det ballistiske missilprogrammet, noe vi gjør; ødelegge atomprogrammet, noe vi gjør. Jeg tror det er mål som er oppnåelige, men jeg skal ikke sette en tidsplan eller et stoppeklokke-tidspunkt på det. Jeg tror vi har mål som må oppnås, og vi teller ikke dagene.

Men jeg vil si dette: Denne påstanden om at vi trakk USA inn i det, er ikke bare en ubegrunnet påstand, den er latterlig. Den er bare latterlig. Jeg mener: Jeg tror president Trump sa det best, og jeg har også sagt det mange ganger: Det er alltid en fare ved å handle, men under eksistensielle trusler er det en mye større fare ved å avstå fra å handle.

Hva tror du ville ha skjedd hvis Amerika ikke hadde handlet nå? Bare forestill deg hva som ville ha skjedd. Om noen måneder, ikke mer enn et år, ville Khamenei, fremdeles i live, ha beordret at det nye atomprogrammet og det gjenoppbygde ballistiske missilprogrammet skulle flyttes under jorden. Nå vil det ta dem litt tid, kanskje noen år, men da kan man ikke nå disse programmene. Og de utvikler interkontinentale ballistiske missiler, ok? Det betyr missiler som kan treffe Chicago og New York og Florida og Texas og California. Å, men de har dem ikke ennå, sier folk. Ja, la oss vente. Bare la dem gjøre det, vet du, bare vent – vent og la dem gjøre det.

Du vil ikke kunne gjøre det. Det er siste øyeblikk. Nei, det tar litt tid. Jeg mener: Du hadde noen måneder på deg til å hindre dem i å gjøre det, og til bare å desimere disse industriene og kanskje oppnå denne overgangsregjeringen i Iran. Så du ville lene deg tilbake og si: «Vel, det kommer ikke til å skje neste torsdag, så la oss avstå fra å handle.»

Jeg sier deg at det er en enorm risiko ved å la være å handle, en mye større risiko enn det er ved å handle. Og hvis du tror at oljemarkedene er i trøbbel i dag, tenk på Iran med atomvåpen og midler til å levere dem. Tenk så på utpressingen du da ville bli utsatt for.

Uhørbart spørsmål.

Jeg skal ikke snakke om de fullstendige kampplanene vi har med USA. Vi er godt koordinert med dem. Jeg vil si dette: Når vi først har oppnådd våre mål, så har jeg argumentert for – og jeg tror amerikanerne forstår dette veldig godt, fordi vi er ekte partnere – at det som må gjøres, er å opprette alternative ruter.

I stedet for å gå gjennom flaskehalsene i Hormuzstredet og Bab-al-Mandab-stredet for å håndtere oljestrømmen, er det bare å ha oljerørledninger og gassrørledninger som går vestover, gjennom Den arabiske halvøy, helt opp til Israel, helt opp til våre havner ved Middelhavet. Da har man fjernet flaskehalsene for alltid. Det er definitivt mulig.

Så jeg ser det som en reell endring som vil følge denne krigen, men jeg ser også at denne krigen vil ta slutt mye raskere enn folk tror. I krig tror jeg at man må bite tennene sammen. Churchill sa at demokratier lider av demokratiets slummer. En sykdom, som han kalte det. Og de våkner bare, sa han, de kan våkne, bare når de hører gongongen, den skingrende gongongen for fare, slik han uttrykte det. Vel, dere hører farens skingrende gongong, som varsler: Iran får atomvåpen og ballistiske missiler. Det er ikke en skingrende gongong; det er en apokalypse. Ikke la det skje!

Og ledernes oppgave er å stå frem og fortelle folk sannheten, selv når det er ubehagelig. Det er dét man må gjøre. Og man ser ikke alltid faren i tide, men ledere har som oppgave å se faren i tide og handle deretter.

Og jeg håper at folk med tiden vil se visdommen og motet i president Trumps beslutning, og hans lederskap, og det faktum at vi samarbeider. Amerika kjemper ikke for Israel. Amerika kjemper sammen med Israel, for et felles mål: å beskytte vår fremtid, å beskytte sivilisasjonen mot disse barbarene.

Spørsmål: President Trump sa i dag at han ikke likte det israelske angrepet på de iranske gassfeltene. Mitt spørsmål til deg: Var presidenten klar over at Israel angrep det gassfeltet? Godkjente han det? Og kan du, hvis det er mulig, si om du ser noen tegn på at det iranske regimet er i ferd med å kollapse? Og hvilke forsikringer gir du den israelske offentligheten om at hvis regimet kommer på beina igjen, vil vi ikke da se en ny bølge av krig med Iran om kanskje fem eller ti år?

Vel, jeg vil si to ting. Fakta nummer én: Israel handlet alene mot Asaluyeh-gassanlegget. Fakta nummer to: President Trump ba oss om å avstå fra fremtidige angrep, og vi avstår.

Er det noen tegn på at det iranske regimet er i ferd med å sprekke? Definitivt. Mange tegn. Jeg skulle ønske jeg kunne røpe dem alle, men jeg ser det. Men vil jeg fortelle deg eller love deg akkurat nå at det kommer til å kollapse? Jeg kan fortelle deg at vi jobber for å legge grunnlaget for at det skal kollapse, men det kan overleve, og det kan hende at det ikke gjør det. Hvis det overlever, vil det være mye svakere, uten sammenligning. Det vil være på sitt svakeste punkt, fratatt industrier som det har bygget opp over flere tiår, dødsindustrier, fratatt mange andre evner de har. Og de er utstyrt med erfaringen og med kunnskapen om at hvis de prøver igjen, vil de bli rammet enda hardere.

Jeg kan ikke fortelle dere om den teknologiske utviklingen vi er i gang med for å forutse dette og andre muligheter. Men Israel har vist at vi kan utrette fantastiske ting, og i samarbeid med våre amerikanske allierte kan vi gjøre det utroligste.

Som krigsminister Pete Hegseth sa, har USA og Israel de to mest fremragende luftstyrkene i verden. Dessuten har vi de to mest fantastiske etterretningstjenestene i verden. Vi har evnen til å konfrontere disse barbarene og overgå dem både når det gjelder innovasjon og – når dette er nødvendig – med hensyn til dødelighet. Målrettet dødelighet. Vi går ut mot drapsmennene direkte, og unngår dermed i størst mulig grad sivile tap.

Vi har disse kapasitetene, vi bygger dem for fremtiden. Det er dét som sikrer fremtiden.

Hvis folk vil være naive, så ser de ikke den verden vi lever i. I denne verden er det ikke nok å være moralsk. Det er ikke nok å være rettferdig. Det er ikke nok å ha rett. En av de største forfatterne i det 20. århundre, en jeg beundrer veldig, er historikeren Will Durant. Han skrev mange bøker. Jeg har lest de fleste av dem. Han skrev blant annet «The Lessons of History», en bok på bare hundre sider, der han skriver at historien dessverre og ulykkeligvis beviser at Jesus Kristus ikke har noen fordel vis-à-vis Djengis Khan. For hvis du er sterk nok, hensynsløs nok, mektig nok, vil det onde overvinne det gode. Aggresjon vil overvinne moderasjon.

Så du har ikke noe valg. Hvis du ser på verden slik den er i dag, må du være blind for ikke å se at demokratiene ledet av USA må vedlikeholde sin vilje til å forsvare seg. Og motsette seg fiendene sine i tide, mens det fortsatt er tid, før farens skurrende gongong vekker dem, og vekker dem for sent. Det er der vi er nå.

Det faktum at folk ikke ser det, det faktum at mange nyhetsmedier sprer mye falske nyheter, men også mye kortsiktighet, og ikke ser den historiske perioden og den historiske kampen vi er involvert i nå, fjerner ikke disse sannhetene.

Vi må være sterke. Vi må være bevæpnet. Vi må være mektigere enn barbarene, ellers vil de ikke bare stå ved porten. De vil bryte ned portene våre og ødelegge samfunnene våre. Det er det Israel gjør nå, sammen med USA. Og jeg er veldig stolt av at det israelske folket står sterkt, at den israelske hæren står sterkt.

Vi reiste oss etter 7. oktober. Vårt folk, våre soldater, reiste seg som løver. Men ved å beskytte oss selv og ved å slutte oss til våre store amerikanske venner, beskytter vi også hele verden.

Gitt eskaleringen av angrepene på USAs allierte over hele Gulf-regionen, gitt de spirende energikostnadene, de høye kostnadene generelt, det amerikanske militærpersonellet som er drept i denne krigen, stiller mange amerikanere spørsmålet om hvorvidt jeg villedet deres regjering til å starte denne krigen, og om hvor lenge amerikanerne skal fortsette å betale prisen?

Vel, jeg villedet ingen, og jeg trengte ikke å overbevise president Trump om behovet for å hindre Iran i å utvikle sitt atomprogram, legge anleggene dypt under jorden og være i stand til å avfyre missiler med atomstridshoder mot USA. Han forsto det. Han forklarte meg det. Det var ikke jeg som forklarte det for ham. Og jeg tror at vårt partnerskap er den eneste måten å unngå denne katastrofale utviklingen på.

Tapet av soldater er smertefullt. Tidlig i min militærtjeneste døde en medsoldat i mine armer. Jeg mistet en bror som kjempet mot terrorister, som ledet den historiske redningsaksjonen i Entebbe. Kostnaden for de etterlatte familiene er enorm, og jeg føler med dem og sender kondolanser fra Israels folk til disse familiene og til det amerikanske folket.

Frihet er dyrebar. Den har sin pris. Men hvis du ikke er forberedt på å forsvare den, hvis du ikke er forberedt på å motstå tyranner som prøver å bevæpne seg med masseødeleggelsesvåpen, vil du ikke ha noen fremtid. Og derfor gjør vi det vi kan. Når det gjelder stigende oljepriser og prisstigninger. Vet du hva en prisstigning er? Prisen går opp, og den går ned. Amerikanerne jobber veldig hardt, og vi prøver å hjelpe dem på alle måter vi kan for å åpne Hormuzstredet. Og hvis de lykkes, noe jeg tror de vil, så vil oljeprisen gå ned.

Men hvis du sier: «Greit, jeg lider akkurat nå – og det gjør mange mennesker nå – så da bør jeg ikke gjøre noe, jeg bør bare gi etter for utpressingen, la Iran fortsette, la dem utvikle atomvåpen og ballistiske missiler for å levere dem til New York og Los Angeles». I så fall vil du bli utpresset på måter du ikke engang kan forestille deg.

Jeg tror at det denne krigen har gjort, er å avsløre hva Iran er. Vi har sagt i årevis: Se på disse menneskene. De gjør ting som normale regimer ikke gjør. Jeg hører ikke en gang motstandere av USA rope «død over Amerika!», «død over den store Satan!», og massakrere titusenvis av sitt eget folk etter eget forgodtbefinnende, slik det skjedde på to dager i Iran.

Det skjer av og til, men kombinasjonen av fanatisme og dyp ideologisk galskap – det finnes ingen mer treffende beskrivelse – kombinert med dette regimets totale og fullstendige hensynsløshet, gjør det unikt farlig, unikt farlig, ikke bare for Israel og USA, men for alle, hvor som helst.

Hva med det faktum at dette ikke erkjennes av hvem som helst? Du spør meg kanskje: «Ok, hva tenker folk?» Hva tenkte de på 1930-tallet? Hva tenkte man på 1930-tallet da det fantes et forferdelig, hensynsløst, morderisk regime ledet av en galning, som tok det ene landet etter det andre, trinnvis? Hva sa de? De sa: «La oss holde oss utenfor dette. Det er ikke vår krig. Det er ikke vårt problem. Kanskje dette bare gjelder jødene.»

Har vi ikke lært noe? Har vi absolutt ingenting lært i løpet av de siste åtti årene? Kan vi ikke se faren som lurer? Den lurer ikke. Den har reist seg fra gjørma. Den er rett foran oss. Den spruter blod rett på oss. Jeg kan ikke tro at vi er uvitende. Vi er ikke uvitende. Jeg snakker med mange amerikanske venner. De er ikke uvitende. De forstår dette. Noen gjør ikke det. Noen er kategorisk imot, men mange inntar en avventende holdning.

Men som jeg sa for et øyeblikk siden, har jeg snakket med mange, mange ledere. Dusinvis av ledere. Og de sier alle det samme: Jeg forstår det. Noen av dem står frem og sier det. De er modige. Og noen av dem sier: «Jeg forstår det, men noen av mine folk gjør ikke det, eller nyhetsmediene er imot meg, og så videre.»

Jeg var glad for at et enormt antall mennesker i USA, en enorm andel av president Trumps tilhengere, tradisjonelle tilhengere, forstår det. Og jeg håper at mine venner og kolleger gjennom mange år på den andre siden av salen, de som forstår og er enige i det jeg nettopp sa, og det er ganske mange av dem, har mot til å stå frem og si det.

For til syvende og sist, hva er oppgaven din hvis du er en leder? Det viktigste, det aller viktigste, er å sørge for ditt folks sikkerhet. Og det betyr å identifisere fare i tide. Og handle for å møte den. Det er en forutsetning for overlevelsen til enhver biologisk organisme. Du må identifisere fare i tide og handle mot den i tide. Du må enten kjempe eller flykte. Dette er de to alternativene du har.

Hvor kan du flykte? Ingen steder, fordi Iran kan nå en hvilken som helst del av verden. Så på et visst tidspunkt må du kjempe. Og det er til dette punktet vi har nådd – i tide. Ikke for sent, men i tide.

Jeg vil bare oppmuntre alle som er enige i det president Trump sier, og i det jeg sier, til å handle. Jeg behøvde ikke å overbevise president Trump om noe. Han hadde ikke behov for å bli overbevist. Han handlet som en stor leder gjør, for å beskytte sitt land og for å beskytte fremtiden.

Herr statsminister, Hizbollah har åpnet en ny front mot Israel og avfyrer raketter mot israelske sivile. Nå er bakkestyrker inne i Libanon. Burde vi nøle med å sette i gang en fullstendig bakkeoperasjon for å utrydde Hizbollah? Og hva ville utryddelsen av Hizbollah bety for å forandre forholdet mellom Israel og Libanon og i Midtøsten generelt?

Hør her, Alex, jeg kan ikke røpe våre kampplaner. Det er åpenbart at Hizbollah ikke er hva Hizbollah har vært. Jeg sa i min åpningstale på hebraisk at de snakket om at de hadde 150.000 raketter og missiler, ballistiske missiler. De hadde tusenvis av Radwan-terrorister rett i nærheten av gjerdet vårt, under jorden, klare til å invadere. Vi slo dem tilbake. Vi ødela størstedelen av deres missilkapasitet på seks timer. Vi slo ut Nasrallah.

Vi ødela all Hamas-infrastruktur, eller rettere sagt: all Radwan-infrastruktur, nær ved grensen vår. Vi har nå en sikkerhetskorridor, en sikkerhetssone, som forhindrer denne typen invasjon. Og vi har planer for fremtiden.

Det er åpenbart at vår viktigste innsats er rettet mot Iran. Hvis regimet faller, vet du at Hizbollah faller. Men uansett utformer vi planene våre på en slik måte at vi også kan fjerne denne trusselen.

Du likviderte Irans øverste leder og dusinvis av andre høytstående iranske embetsmenn. Resultatet av det så langt har vært utnevnelsen av en ny øverste leder som anses å være enda mer av en «hardliner» enn sin far. Det iranske regimet viser foreløpig ingen tegn til sammenbrudd. Hva sier du til dem som hevder at drapene på disse personene faktisk styrker hardlinerne i Iran? Og er du sikker på at strategien din fortsatt vil føre til et regimeskifte?

Og for det andre, hvis jeg får nevne det, har du også antydet i dag at du har gitt president Trump et løfte om ikke å angripe disse olje- og gassanleggene i fremtiden. Hvis president Trump en dag kommer til deg og sier at oljeprisene er for høye, og at det er på tide å avslutte denne krigen, vil du da lytte til ham? Og trenger du USA for å kunne fortsette denne kampanjen alene?

Var det ett spørsmål? Jeremy tok virkelig all tiden, men jeg skal svare på spørsmålene dine.

Jeg er ikke sikker på hvem som styrer Iran akkurat nå. Mojtaba, den nye ayatollaen, har ikke vist seg. Har noen sett ham? Det har ikke vi.

Og vi kan ikke gå god for nøyaktig hva som skjer der. Her fins det uklarhet. Det vi ser, er at det er mye spenning blant dem som kjemper om toppen. Det er ikke en enhetlig holdning. Det ser man noen ganger i de motstridende ordrene som blir gitt. De gjør et vedtak, og så trekker de det tilbake, og så videre.

Jeg tror det er viktig at de vet at hvis de tror de skal angripe verden, angripe USAs president og så videre, så blir de selv angrepet. Dét skaper mye usikkerhet. Vi har konstatert at det kan ha en effekt.

Nasrallah har egentlig aldri blitt erstattet, fordi noen mennesker ikke kan erstattes. Jeg tror ikke den autoriteten og det grepet Khamenei har hatt, vil overføres til noen, ikke til Mojtaba, hvis han er der, og heller ikke til noen andre.

Men jeg tror at dette er en del av innsatsen for å sprenge regimet. Det kommer ikke til å skje på én dag. Vi er 20 dager inn i denne krigen. Ja, vi ser noen sprekker, og vi prøver å utvide dem så fort vi kan. Ikke bare i den øverste ledelsen, vi ser sprekker i felten også.

Det er litt som med uthult, råttent treverk som holder seg på utsiden, men det er mye råte inni. Vi registrerer noen avhopp. Vi ser frykt og uro i IRGC-enhetene som bemanner ballistiske missiler. Vet du hvorfor? Fordi de er redde for å dø. De er ikke alle selvmordskandidater. De fleste av dem er faktisk ikke det. Så vi ser sprekker, men vi kommer til å slå til mot dem igjen og igjen.

Det vi i hvert fall ønsker å gjøre, er å utslette den industrielle kapasiteten de hadde til å produsere disse våpnene. De må bygge den kapasiteten opp igjen fra bunnen av, og dét er veldig vanskelig. Det er veldig vanskelig å gjøre dét under jorden. Så de vil ikke bare kunne ta delene og flytte dem under jorden. Det kommer til å bli mye vanskeligere for dem. Men ideelt sett, hvis sprekkene blir tilstrekkelig store, og noen andre ting som jeg ikke skal gå inn på – ja, da kan regimet endre seg. Er det garantert? Nei. Det er opp til det iranske folket i den endelige oppgjøret å dra nytte av forholdene vi skaper, som svekker dette regimet. Vi får se. Jeg har ikke alle svarene.

Det iranske folket er forresten veldig modige. Jeg kommer ikke for å kritisere dem på noen måte. Jeg synes de er veldig modige. Jeg tror de har lidd enormt. Og spørsmålet er: Vil vi finne et møtepunkt mellom svekkelsen av regimet og folkets opprør som kan utvikle seg? Vi får se.

Når det gjelder spørsmålene om olje og gass, kan jeg bare si dette: Jeg tror ikke noen ledere har vært så samkjørte som president Trump og meg. Han er lederen. Jeg er, som du vet, hans allierte. Amerika er lederen. Israel er, som det nasjonale sikkerhetsmemorandumet beskrev oss. For en drøy måned siden kalte amerikanerne Israel for den perfekte allierte. Det er dette de sier: den perfekte allierte. Men vi er ingen supermakt.

Amerika leter rundt om i verden, og du hører det i talene til president Trump og andre i administrasjonen. De sier: Hvor er dere? Dere vet: Vi har hjulpet dere i alle disse årene, så hvor er dere når vi gjør noe så viktig, i det minste like viktig for dere som det er for oss?

Og likevel er det ett land som stiller opp, trass i alle de beskyldningene som rettes mot Israel – «Israel snylter på Amerika og alt det der» – nei, det gjør vi ikke. Det gjør vi slett ikke. Israel er et modig land, et resolutt land, med en utrolig hær, utrolige soldater, utrolig mot, og vi kjemper side om side med USA når det virkelig gjelder. Vi kjemper sammen med USA. Vi kjemper for et felles mål.

Så jeg kan fortelle deg at dét er den viktigste koordineringen. Men i praksis snakker president Trump og jeg regelmessig sammen. Du vet, vi diskuterer ting, stabene våre diskuterer ting, våre militære styrker samarbeider tett som aldri før. Men til syvende og sist tar president Trump sine egne beslutninger. Og respekterer jeg dem? Ja, det gjør jeg!