Jonas Gahr Støre vil gjerne briske seg som vert for Mette Frederiksen, Ulf Kristersson, Petteri Orpo, Kristrún Frostadóttir og Mark Carney ved å slå an de mest aggressive toner mot USA. Støre tar avstand fra krigen mot Iran, men han vil gjerne ha «NATO» med på en strategi for nordområdene.

NATO uten USA er null og niks. Når europeerne avslår å stille opp med Israel og USA i Persiabukta, er det en politisk demonstrasjon, men også fordi de ikke har noe å stille opp med der som monner.

Men det at de gir en demonstrativ avvisning, etterlater vondt blod. Dette er en virkelig krig. I stedet for støtte får USA og Israel moralske skjenneprekener.

– Det er ikke vår krig. Vi er ikke en del av denne krigen. Vi startet den ikke. Men vi er alle påvirket av den, sier Støre.

Det framstår også uklart hvordan krigen vil utvikle seg, og ikke minst hvordan den skal avsluttes, påpeker han.

– Dette er jo en krig som trappes opp, ikke trappes ned. Vi vil bruke alle kanaler vi har for å oppfordre partene til å finne en løsning som ikke eskalerer situasjonen, sier han.

Washington må tenke: Hva skal vi med slike allierte, som ikke en gang kan gi en verbal støtte.

Når de skandinaviske land i tillegg arbeider for Palestina og driver den samme moralisering overfor Israel, kan det hende at Midtøstens ny supermakter får nok og ber Vest-Europa ryke og reise.

Mette Frederiksen sutrer over Grønland, men kommer trolig til å miste den delen av det danske riksfellesskapet hvis krigen mot Iran faller heldig ut.

Mette Frederiksen ønsker på sin side en permanent NATO-tilstedeværelse i Arktis. Der vil NATOs nye «Arctic Sentry»-strategi være avgjørende, påpeker statsministrene.

Frederiksen trakk også fram Donald Trumps gjentatte utsagn om at USA «må ha» Grønland.

– Vi har stått i et uakseptabelt press fra USA og USAs president, sa hun, og takket sine nordiske naboer og Canada hjertelig for uforbeholden støtte.

Også Støre mener at presset fra USA har vært uakseptabelt – både når det gjelder Grønland og Canada, som havnet i en brutal tollkrig med Trump.

– USA har politikk på en del områder som vi er uenige i og blir urolige for. Presset mot Grønland er uakseptabelt. Det har også presset mot Canada vært, sier han.

Slik snakker ledere som aldri har vært i krig. Men de kan få nærkontakt med en i Ukraina. Dét er ikke for sent.

Vest-Europa kommer ikke til å tillate at Russland får selge mer olje på verdensmarkedet, men Trump spør dem ikke. Han forstår godt deres gameplan. Det er å beseire både Putin og Trump, for med høy oljepris vil ikke Trump vinne midtveisvalget. Det ligger opp i dagen. Vesteuropeiske ledere vil helst bli kvitt ham.

De skryter av sin regelbaserte orden.

De seks landene er enige om mye, ikke minst når det gjelder å holde fast i en regelstyrt verdensorden fundert i menneskerettigheter og ytringsfrihet, understreker Støre.

Støre blir sur hvis noen stiller spørsmål ved om det virkelig står så bra til med eksempelvis ytringsfriheten.

Carney var hedersgjest på møtet. Han er i lomma på Kina, og det er i realiteten de andre også:

Hvis du gjør alt for å undergrave Donald Trump, arbeider du i virkeligheten for Kina.

De nordiske statsministrene forstår at Ukraina nå blir deres ansvar. Ukraina har falt langt ned på prioriterinsgslisten i Washington.

Krigen i Midtøsten påvirker også situasjonen for Ukraina. Der er det nå stor uro for at amerikanske Patriots-missiler, som Ukrainas luftforsvar er avhengig av, nå vil bli sendt til Midtøsten i stedet.

– Vi er nå veldig engasjerte i å styrke Ukrainas luftforsvar ved å produsere nye typer luftforsvar som er rimeligere og mer effektivt i den situasjonen de står i, sier Støre.

– Jeg tror at med utviklingen i Midtøsten må vi bare forvente at USAs oppmerksomhet vil gå veldig i den retningen. Og da er det slik at Europa må stille opp mer for Ukraina.

– Det vi har som utsikt i 2026, er at Norge og Tyskland sammen kommer til å levere omtrent halvparten av den militære støtten til Ukraina. Det forteller mye, sier han.

Den regelbaserte orden som Støre og Carney skryter av, er et fetisjord uten innhold. Støre nekter å forholde seg til krigen og tror på resolusjoner.