Nye tall fra regjeringen viser at en enslig flyktning med to barn i praksis kan motta offentlige ytelser tilsvarende en årslønn på nærmere 600.000 kroner.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) har vært under hardt press av norske kommuner etter at flere av dem har fortalt historier om hvordan sosialhjelpsbudsjettene eser ut – og at det for mange av flyktningene som kommer hit til landet, ikke lønner seg å jobbe.

Nå legger hun frem et regnestykke som viser at en enslig flyktning med to barn i dag i praksis kan motta offentlige ytelser tilsvarende en årslønn på nærmere 600.000 kroner.

Regnestykket bygger på sosialhjelp, dekning av husleie og skattefrihet – og er et av hovedargumentene for regjeringens varslede innstramming i integreringspolitikken.

– I deler av landet må enslige flyktninger med barn tjene en halv million eller mer for at det skal lønne seg å jobbe, sammenlignet med å motta ytelser. Bor du i Oslo, må du tjene enda mer, sa Stenseng på pressekonferansen fredag.

Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet er tallet basert på et teoretisk, men realistisk scenario i hovedstaden. Regnestykket tar utgangspunkt i veiledende statlige satser for sosialhjelp: 8100 kroner per måned til den voksne, 4050 kroner per barn, samt full dekning av husleie på rundt 18.200 kroner for en treroms leilighet. I tillegg er det lagt inn et skjønnsmessig beløp til øvrige utgifter.

Oslo 23.01.2026
Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng holder pressekonferanse om endringer i integreringspolitikken.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Samlet gir dette en månedlig stønad på 36.400 kroner, tilsvarende 436.800 kroner året. Siden sosialhjelp er skattefri, tilsvarer dette en brutto arbeidsinntekt på rundt 576.000 kroner – nær 600.000 kroner – for å sitte igjen med samme beløp etter skatt.

Departementet viser samtidig til at Oslo har høyere kommunale satser enn de statlige, og at gjennomsnittlig husleie for en treroms leilighet i Oslo og Bærum ifølge Statistisk sentralbyrå ligger på over 19.000 kroner per måned.

I dag mottar flyktninger introduksjonsstønad så lenge de deltar i introduksjonsprogrammet, noe som er obligatorisk for personer mellom 18 og 55 år. Stønaden tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp for voksne. Eventuell sosialhjelp avkortes mot denne ytelsen.

Regjeringen vil nå erstatte dagens ordning med en ny integreringsstønad der maksbeløpet settes til 383.000 kroner året. Samtidig foreslås det at flyktninger ikke lenger skal ha rett til sosialhjelp eller bostøtte de første fem årene i Norge, med unntak av nødhjelp.

Bakgrunnen er at en stadig større andel flyktninger mottar sosialhjelp. I 2024 gjaldt dette over 31 prosent, ifølge SSB. Andelen er vesentlig høyere enn både for andre innvandrergrupper og for befolkningen ellers.

Regnestykket fra departementet får støtte fra enkelte aktører på feltet. Samtidig mener Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, at framstillingen er misvisende. Talsperson Jon Ole Martinsen peker på at introduksjonsstønaden i dag ligger på rundt 18.600 kroner måneden etter skatt, og at støtten varierer betydelig med bosted.

– Dette rammer særlig dem som bor i sentrale strøk med høy husleie. Med de foreslåtte satsene vil det i praksis bli vanskelig å bosette seg i storbyene, sier Martinsen.

NOAS frykter at lavere ytelser vil føre til økt utenforskap, og viser til forskning som ifølge organisasjonen ikke dokumenterer at kutt i støtte gir raskere overgang til arbeid.

Regjeringen mener på sin side at dagens system svekker arbeidsinsentivene, og at en omlegging er nødvendig for å få flere i jobb og færre på varig offentlig støtte.