Mens Donald Trump trekker opp de store linjene for å sikre vestlig kontroll i Arktis, svarer det norske diplomatiet med frokostmøter og formaninger.

Ambassadør Anniken Huitfeldt mener at sikkerheten i nord er god nok som den er.

USAs president Donald Trump har gjort det klart at stormakten ser på Grønland som en essensiell brikke for å demme opp mot kinesisk og russisk ekspansjon i nordområdene.

Presidentens krav om å sikre øya, kombinert med varsler om straffetoll mot land som motsetter seg dette, har sendt sjokkbølger gjennom det etablerte politiske miljøet i Washington og Norden.

Norges ambassadør Anniken Huitfeldt (Ap) uttrykker nå sterk bekymring over fremgangsmåten til vår viktigste allierte.

– Trusler hører ikke hjemme blant allierte, sier Huitfeldt til VG.

Forsøker å løse «krisen» med tekstmeldinger

Mens realitetene på bakken spisser seg til, setter det norske embetsverket sin lit til diplomatiske samtaler.

På vei tilbake til Washington sendte Huitfeldt en tekstmelding til sin danske kollega med beskjeden «Vi må møtes». Hun har også hatt frokostmøte med Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

Huitfeldt fastholder at hun har tro på at konflikten kan løses med dialog, selv om motparten er en amerikansk president som opererer ut fra harde sikkerhetsinteresser.

Norge og Danmark valgte nylig å sende militært personell til Grønland, et trekk som i Washington ble oppfattet som en provokasjon. Trump svarte umiddelbart med å varsle økonomiske sanksjoner.

Avviser USAs bekymring

Kjernen i konflikten er USAs frykt for at dagens danske forvaltning av Grønland ikke er robust nok til å holde rivaliserende stormakter unna. Trump argumenterer for at USA må overta kontrollen for å garantere sikkerheten i Arktis.

Denne virkelighetsbeskrivelsen deler ikke den norske ambassadøren.

Huitfeldt bærer med seg en mappe med kart og bilder av norske jagerfly for å overbevise amerikanerne om at situasjonen er under kontroll. Hun mener dagens grenser må bestå, og avviser at det er et sikkerhetshull i nord.

– Er sikkerheten god nok i Arktis? – Ja, og vi skal jobbe for å øke vår militære tilstedeværelse i nord, sier Huitfeldt.

En «hypotetisk» okkupasjon

På spørsmål om hva som skjer dersom USA faktisk gjør alvor av planene og går inn militært på Grønland, blir ambassadøren svar skyldig.

– Det blir en hypotetisk situasjon, sier hun.

Dermed står det norske diplomatiet i en situasjon der de insisterer på at kartet ikke kan endres, mens verdens mektigste militærmakt signaliserer at de er villig til å gjøre nettopp det for å ivareta sine nasjonale interesser.

Om en amerikansk overtakelse av Grønland faktisk ville svekket norsk sikkerhet, eller tvert imot styrket den vestlige alliansens kontroll i nord, er et spørsmål Huitfeldt ikke berører.

Fokuset ligger i stedet på at prosessen er ubehagelig.