Klokken 12 fredag får Arfan Bhatti dommen i terrorsaken mot ham. 48-åringen er tiltalt for medvirkning til 25. juni-angrepet i Oslo i 2022.

Bhatti risikerer å måtte sitte resten av livet i fengsel. Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om 30 års forvaring, lovens strengeste straff i Norge.

– Det finnes ingen formildende omstendigheter eller innrømmelse av skyld. Dette er en mann som hater norske verdier, sa statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås i sluttprosedyren i Oslo tingrett i november.

Aktoratet mener den kjente islamisten var arkitekten bak masseskytingen for snart fire år siden. To mennesker ble skutt og drept, og ni andre fikk skuddskader da Zaniar Matapour åpnet ild mot folk som feiret pride utenfor utestedene London Pub og Per på Hjørnet i Oslo sentrum.

Påtalemyndigheten mener motivet var å ramme det skeive miljøet. Sommeren 2024 ble Matapour dømt til 30 års forvaring.

Bhatti nekter for å ha noe som helst med angrepet å gjøre. Rettssaken mot ham gikk i tingretten fra 2. september til 7. november i fjor.

– Jeg sitter med en følelse – og det har jeg gjort ofte nå – av forhåndsdømming. Så jeg bare håper at navnet mitt ikke går foran meg. Jeg har vært en familiefar de siste ti årene og ikke vært opptatt av noe annet, sa Bhatti på siste rettsdag.

Forsvarerne har lagt ned påstand om at han må frifinnes.

– Saken mot Bhatti er i stor grad basert på gjetninger, spekulasjoner og antakelser. Det er omfattende bevisførsel på gamle saker fra 20–30 år tilbake som ikke har bevisverdi, sa John Christian Elden, én av 48-åringens fire forsvarere, i sin sluttprosedyre.

Påtalemyndigheten mener Bhatti medvirket til 25. juni-angrepet både før og etter, blant annet gjennom psykisk støtte, råd og manipulering av Matapour, som var sint på politiet og staten som følge av en barnevernssak.

– Denne saken handler om en mann som brukte en sårbar mann til å gjennomføre et terrorangrep. Hendelsen rammet hele det skeive miljøet og skapte frykt i Norge, sa Gravås’ makker, statsadvokat Sturla Henriksbø, i sluttprosedyren.

Bhatti skal ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen. Det skulle ifølge tiltalen skje gjennom at Bhatti overleverte en bayah – en troskapsed – fra Matapour.

Han er også tiltalt for å ha prøvd å inngå avtale med IS om å begå nye terrorangrep i Norge og utlandet.

Bhatti har innrømt å ha opptrådt i chatter under kallenavnet Shaheen47, som er sentralt i aktoratets sak. Dette navnet figurerer i chattene med det Bhatti trodde var en representant for IS, men som i realiteten var en agent fra den norske E-tjenesten.

Den kjente islamisten hevdet i retten at han ikke visste om angrepsplanene og kun fulgte en sjargong og «spilte med» på det agenten skrev.

Forsvarer Bernt Heiberg argumenterte i sluttprosedyren for at agenten fremprovoserte handlingene fra Bhatti, og at det er ulovlig politiprovokasjon.

Under rettssaken innrømmet Bhatti at han har sverget troskap til Taliban. Dette ble brukt mot ham av påtalemyndigheten for å underbygge hans syn som ekstremist.

Bhatti har vært fengslet siden han ble pågrepet av spesialstyrker i Pakistan 26. september 2022. I mai 2024 ble han utlevert til Norge.

(©NTB)