En gruppe eksil-iranere var i møte med stortingspresident Masud Gharahkhani på Stortinget onsdag 14. januar. Han er selv født i Teheran og er meget opptatt av hva som foregår i fedrelandet Iran. Det har ikke alltid falt i god jord hos andre eksil-iranere. Som Siavash Mobasheri i Rødt. – Hvordan kan det være greit for Arbeiderpartiet at en av deres aller øverste tillitspersoner over tid har møtt og gitt legitimitet til autoritære og antidemokratiske krefter? skriver Mobasheri på Facebook og deler bilder fra seansen på Stortinget.

Med «autoritære og antidemokratiske krefter» tenker nok Siavash Mobasheri på Reza Pahlavi, eksil-kronprinsen av Iran. Pahlavi er sønn av Irans siste sjah, Mohammad Reza Pahlavi og eks-dronning Farah Diba, og stortingspresident Gharahkhani møtte Pahlavi da han representerte Norge under et besøk i USA i mars 2025.

Rødt-iraner med liten sans for kongelige

Kongelige er ofte ikke så populære blant kommunister og sosialister. Heller ikke dem som er i eksil, og tydeligvis heller ikke dem som støtter slike. Siavash Mobasheri, gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre, og fjorårets leder for 17. maikomiteen i hovedstaden, sammenligner Pahlavi med Khomeini og har ingen tro på at sjahens sønn vil bli en midlertidig leder i Iran, om regimet skulle falle og han får sjansen, slik mange eksil-iranere vil. Ikke minst mange som befinner seg i Norge. Mobasheri har heller ingen særlig sans for møtet mellom stortingspresidenten og de utvalgte eksil-iranerne.

Stortingspresident Masud Gharahkhani skriver i dag at han har møtt «norsk-iranere» og gir inntrykk for at dette er representative stemmer for eksilmiljøet. Et raskt blikk på hvem disse personene er, og hva de arbeider politisk for, viser at dette ikke er et bredt og mangfoldig utvalg av norsk-iranere. Det er en relativt smal krets av aktører som lenge har jobbet målrettet for å erstatte dagens brutale prestestyre med et nytt autoritært prosjekt: å gjeninnsette et monarkistisk diktatur der makt igjen samles på toppen.

Det skriver Siavash Mobasheri i et innlegg på Facebook. Han er også opptatt av at stortingspresidenten er involvert med eks-kongelige fra Iran:

Det er også en tydelig rød tråd i Gharahkhanis handlinger. Fra å stille opp på bilde med sjahens tidligere keiserinne og prins Reza Pahlavi, til å møte og løfte fram monarkistiske miljøer som arbeider for å gjeninnføre et arvelig diktatur i Iran. Enten det er ment slik eller ikke, bidrar dette til å legitimere et politisk prosjekt som iranerne selv gjorde opprør mot i 1979 – et regime bygget på tortur, fengsling og makt samlet hos én familie.

Rødt-politikeren er klar over at eksil-kronprinsen ikke kaller seg ayatolla, men «leder av den nasjonale oppstanden». Rollen er likevel den samme, hevder Siavash Mobasheri, som ikke vil at fedrelandet skal få «et nytt diktatur i ny drakt». Han er født i Iran, forlot landet 10 år gammel, og kom til Norge som 13-åring i 2002, står det i Wikipedia, som ikke sier noe om hvor han var i mellomtiden.

Forsvarer møtet med stortingspresidenten

Persisk som morsmål og iranske retter på middagsbordet gjør deg ikke til iraner, mener Afshin Bagherpour. Han var en av eksil-iranerne som var i møte med stortingspresidenten og har delt innlegget til Siavash Mobasheri med en ganske krass kommentar:

«Tilhørighet måles ikke i kulturelle markører, men i moralsk stillingtagen. Du fant tid til å markere Maduros arrestasjon. Du fant ingen tid til en enkel, verdig markering for over 20.000 mennesker som ble slaktet i Iran på tre døgn. Begrepet folkemord unngår du konsekvent. Ikke fordi det er uklart, men fordi det er presist. Fordi det forplikter. Fordi det tvinger frem et brudd med ditt politiske narrativ. Stillhet kan også være et standpunkt. Derimot er engasjementet ditt for Hamas, intifada og regimets «motstandsakse» både tydelig og utholdende.»

Løve-flagget vaiet i Oslo onsdag

Videre skriver Bagherpour om den store demonstrasjonen for folket i Iran i Oslo onsdag, som han var medarrangør for, og som skal ha samlet et par tusen deltakere:

I dag sto også flere nordmenn skulder ved skulder med oss i markeringen. De ba selv om å få bære det iranske flagget – sol- og løve-flagget du forakter. De ropte Javid Shah med klar stemme. I dette øyeblikket var de, etter min vurdering, mer forankret i Irans frihetskamp enn du noensinne har vært. Gruppen som møtte stortingspresidenten i dag, har erfart regimets brutalitet på kroppen. De har stått ansikt til ansikt med Khameneis voldsmaskineri. Du og ditt parti har valgt en annen vei: å legitimere, normalisere og bortforklare regimets terror-proxyer. Dette regimet er i ferd med å gå under. Og når det faller, drar det med seg Hamas, Hizbollah og houthiene ned dit de hører hjemme – i historiens kloakk»,

skriver Afshin Bagherpour. Han har også delt flere videoer fra demonstrasjonen i Oslo 14. januar. Han er også medarrangør for en ny markering for folket i Iran, i Oslo lørdag 17. januar. Da skal de også marsjere, med start foran Stortinget, opp Karl Johans gate, og deretter felles markering ved Trafikanten.

Kritikk av rolleforståelsen

Begge de to har mange kommentarer under sine innlegg. Forskeren Sindre Bangstad er blant dem som er opptatt av Gharahkhanis rolleforståelse under innlegget til Mobasheri.

«Stortingspresidenten ser også ut til å mangle en grunnleggende rolleforståelse. Vervet hans er en seremoniell rolle: norsk utenrikspolitikk er det UD som skal ivareta. Det er å håpe at Arbeiderpartiet nå tar ansvar for å gi ham en kortfattet innføring i parlamentarismen. Det er som vi alle vet ikke første gang han opptrer som en ren talsmann for iranske royalister», kommenter Bangstad.

Både Reza Pahlavi og stortingspresident Masud Gharahkhani la ut bilder på sosiale medier da de møttes i USA i mars 2025.

Masud Gharahkhanis rolleforståelse har andre vært opptatt av tidligere i år, knyttet til samme samkvem med den iranske eksil-kronprinsen. Aftenposten satte tre journalister på saken sist sommer. Som stortingspresident er Gharahkhani Stortingets fremste tillitsvalgte. Samtidig er det regjeringen – og ikke Stortinget – som har ansvaret for utenrikspolitikken, skrev avisen, som refererte fra møtet med Reza Pahlavi, som var utenfor programmet for reisen.

Fra 9. til 14. mars i år var fem stortingspolitikere – inkludert Gharahkhani – på USA-tur. Gharahkhanis delegasjon tilbrakte dagene i Washington D.C.

15. mars – dagen etter hjemreisen til Norge – la Reza Pahlavi ut et bilde på sin Instagram-konto.

Der poserer han foran Irans gamle flagg, som ble benyttet frem til revolusjonen i 1979. Ved siden av ham står Gharakhani foran det norske flagget.

«Det var en ære å møte den ærverdige Masud Gharahkhani, stortingspresident i Norge. Vi diskuterte det modige iranske folket og hva deres seier vil bety for verden», skriver Pahlavi i innlegget.

Videre skriver Aftenposten at Utenriksdepartementet slår fast at Norge ikke har som tradisjon å anerkjenne regjeringer, men stater. De forholder seg til sittende styresmakter.

– Norge har ingen ambisjoner om å påvirke eller legge til rette for omveltninger av styresett i andre land. Landene i Midtøsten, inkludert Iran, er godt kjent med norske utenrikspolitiske prioriteringer.

Det skriver statssekretær Andreas Kravik (Ap) til Aftenposten.

– Stortingspresidenten representerer Stortinget i offisielle sammenhenger, men det er regjeringen som har det konstitusjonelle ansvaret for norsk utenrikspolitikk.

Det er altså ikke Norges politikk å gå inn for et regimeskifte i Iran. Det har imidlertid stortingspresidenten gjort.

– Dere har hatt makten i 44 år. Nok er nok, sa Gharahkhani i en melding til prestestyret i tv-kanalen Iran International i 2022.

Avisen viser også til at Gharahkhani i 2023 fikk kritikk for å ha stilt opp på et bilde med Irans tidligere keiserinne Farah Pahlavi, blant annet omtalt av NRK. Og de begynte reportasjen med å sitere Pahlavi på at han mente valget av ham som politiker i Norge og attpåtil stortingspresident var nyttig for den iranske kampen.
«Valget av deg gir en unik mulighet til å jobbe i solidaritet med det iranske folk i deres søken etter frihet. Jeg ser frem til å møtes personlig snart,» skrev Reza Pahlavi i et brev til Masud Gharahkhani i desember 2021, ifølge Aftenposten. Det var rett etter utnevnelsen. Gharahkhani ble da nest etter kongen i rang i Norge.

Gaulin støtter Pahlavi og Gharahkhani

Sarah Gaulin, leder av LIM-likestilling, integrering og mangfold, og tidligere bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo, er lei av dem som hun nå mener sprer feilinformasjon om Reza Pahlavi og om dem som samles rundt ham. Hun mener det er en liten, men høylytt gruppe som overser tusenvis av videoer av iranere som roper navnet hans i gatene. Fordi de tror på visjonen hans om et fritt sekulært og demokratisk Iran der folket selv skal bestemme styreform, skriver Gaulin i et innlegg på Facebook etter eksil-iranernes møte med stortingspresident Gharahkhani denne uken.

«Sønnen til Irans tidligere konge er i dag en av de sterkeste opposisjonsfigurene. Likevel blir han fremstilt som mer kontroversiell enn mullaene, som har mer blod på hendene enn noen diktatorer i moderne tid. Den aggressive tonen mot monarkister og støttespillere av Reza Pahlavi bidrar ikke til frihet. Den styrker det islamske regimet i Iran som nå slakter unge mennesker i gatene», skriver hun.

Gaulin er glad for at stortingspresident Masud Gharahkhani møter alle med «åpent sinn uansett om de er fredsprisvinnere, menneskerettighetsaktivister, monarkister, kommunister, liberalister eller støttespillere av republikk. Vi vet at hans stemme blir hørt også blant de unge i Iran», skriver hun.

Stortingspresident med tale på persisk

Stortingspresident Gharahkhani har ikke bare møtt iraneren med kongelig opphav, som mange iranere ønsker å samle seg rundt. Han har også lagt ut en videosnutt i sosiale medier der han henvender seg til iranere på et språk vi ikke forstår, men regner med er farsi. Pluss at det er tekstet på engelsk.

Doc-TV: Lily Bandehys hjerte blør for Iran