To «transkvinner» er dømt for å gruppevoldta en 12 år gammel jente, ved penetrasjon med penis. Kriminalomsorgen svarer Document at offentligheten har ikke krav på å vite om dømte voldtektsmenn soner sammen med kvinner.

Mandag begynte ankesaken i Gulating lagmannsrett, hvor tre biologiske menn er dømt for grove overgrep mot en jente som hadde rømt fra barnevernet.

To av de tre dømte er transvestitter, altså menn som presenterer seg som kvinner. De bruker kvinnenavn, og i avgjørelsen fra Hordaland tingrett er de referert til som kvinner som bruker pronomenet «hun».

Det hele startet med at de skjenket den 12 år gamle jenta på Bergen Pride.

Ifølge dommen fra tingretten ble jenta gjentatte ganger gruppevoldtatt og utsatt for overgrep og nedverdigelse ved at to av de tiltalte urinerte på henne.

Document har ikke identifisert de dømte, da dommen ikke er rettskraftig grunnet ankesaken. 

Underveis i saken ba de dømte transkvinnene om ytterligere strafferabatt for å sone i mannsfengsel. Men dette ble avvist av retten, som viste til at Kriminalomsorgens retningslinjer sier at transkvinner som «hovedregel soner i kvinnefengsler».

Document har fulgt opp saken med Kriminalomsorgen. De henviser til at de ikke har lov til å kommentere saken grunnet lovpålagt taushetsplikt. De har heller ikke motatt noen rettskraftig dom.

Dette stemmer, da ankesaken behandles i Gulating lagmannsrett 12. til 15. januar.

– Hvordan skal da offentligheten kunne vite hvorvidt det er biologiske menn som soner sammen med kvinner?

– Det er ikke nødvendigvis noe offentligheten har krav på å vite, skriver seniorrådgiver Mari Bræin Faaberg i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Faaberg henviser deretter til regelverket for transpersoner i fengsel.

Der står det:

«Hovedregelen i kriminalomsorgen er at innkalling til innsetting i fengsel skjer på bakgrunn av personnummer, dvs. juridisk kjønn. Men dersom kjønnsidentiteten og/eller kjønnsuttrykket til den innsatte ikke samsvarer med juridisk kjønn, kan det etter en individuell helhetsvurdering gjøres unntak fra hovedregelen.»

I kjølvannet av saken var det flere politikere som rykket ut. Der kom det tydelige signaler fra de fleste partier om at dømte voldtektsmenn ikke skal sone sammen med kvinnelige innsatte.

– I dette tilfellet er det vel ikke snakk om hvor en bestemt person soner, men om Kriminalomsorgen kan roe bekymringer for om biologiske menn, som er dømt for overgrep mot en ung jente, soner sammen med andre kvinner?

Her svarer Kriminalomsorgen med å henvise til en annen del av regelverket, hvor det står:

«dersom vedkommende person anses representere en risiko for andre, plasseres vedkommende slik at risikoen reduseres eller elimineres.»

– Dersom jeg hadde endret mitt juridiske kjønn hos Skatteetaten, ville jeg da kunne sone i kvinnefengsel? 

– Hovedregelen er at innkalling til og innsettelse i fengsel skjer på bakgrunn av personnummer, dvs. juridisk kjønn. Hovedregelen omfatter både innsatte i varetekt og domfelte i fengsel. I de tilfeller hvor siktede/domfelte har endret juridisk kjønn, kan det gjøres unntak fra hovedregelen, dersom det kan være fare for dennes eller øvrige innsattes sikkerhet, eller en slik plassering fremstår som åpenbart uheldig, svarer Bræin Faaberg til Document. 

I regelverket står det også at Kriminalomsorgen til enhver tid er forpliktet til å benytte juridisk kjønn, tittel, pronomen og ønsket navn overfor den innsatte. Informasjon om innsattes kjønn må håndteres med forsiktighet, står det presisert.

Det er også egne regler for visitasjon og undersøkelser for å avdekke bruk eller besittelse av rusmidler. I denne sammenheng er det straffegjennomføringsloven som gjelder, og denne tar utgangspunkt i fødekjønn.

Når transpersoner derimot er innsatt, har de krav på å bestemme kjønnet på den betjenten som utfører undersøkelsen.

«Ved visitasjon eller undersøkelser for å avdekke bruk eller besittelse av rusmidler, skal det tas hensyn til innsatte dersom vedkommende må fjerne parykk, brystbindere, brystprotester etc. Innsatte skal så snart visitasjonen eller undersøkelsen er avsluttet, få dette tilbake og gis anledning til å plassere dette før vedkommende forlater undersøkelsesrommet.»

Loven om juridisk kjønn, som gjorde det mulig å bytte kjønn ved noen få tastetrykk, ble vedtatt i Stortinget 6. juni 2016 og trådte i kraft 1. juli 2016.

Partiene som stemte for, var Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot.

Voksne kan endre juridisk kjønn ved å «erklære egen kjønnsidentitet», mens barn mellom 6 og 16 år kan gjøre det med samtykke fra foresatte.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!