Endelig dukker det opp en type førmoderne arkitektur som skaper jordskjelv hos arkitektur-opprørere og modernistiske arkitekter. Stavkirken til Lothepus i Odda fremstår som et historisk misfoster hos en del arkitekturopprørere, mens de modernistiske arkitektene mister fotfestet i det evige fremskrittet. Stavkirkearkitekturen til Lothepus er en historisk fornyelse som tar rotta på den modernistiske arkitekturens permanente fortidsangst, slik den også viser fingeren til arkitekturopprøret.

Den nye stavkirken til Lothepus i Odda er ingen autentisk fornyelse av et historisk bygg, med ditto formuttrykk. Åpenheten for et stykke førmoderne arkitektur med spesifikke stiltrekk kunne ha vært en historisk fornyelse, men den har ingen samtidsforankring. Dagens arkitektur er fortsatt en forflatet modernisme som ikke lar seg fornye eller utvikle. Den har stivnet i en stilløs formalisme som bare repeterer fraværet av arkitektonisk estetikk.

Inn i dette tørrlagte landskapet av døende modernisme planter Lothepus en arkitektonisk fortidslevning som drømmer om fornyelse, skjønt alle kulturelle og åndelige funksjoner er asfaltert bort. Stavkirken i Odda er bare et sjelløst skall, på lik linje med den modernistiske arkitekturens estetiske dødskramper. Dagens arkitektur trenger en autentisk fornyelse, men det er ingen tidsånd i sikte, hverken i fortid eller fremtid, som kan beånde et nytt formuttrykk.

Historisk har slike estetiske fornyelser kommet fra fortiden. Av den grunn kan stavkirken i Odda ligne på et arkitektonisk tidsskifte og en estetisk fornyelse, men kirkens åndelige identitet er på ingen måte revitalisert. Stavkirken til Lothepus minner mest om et spillekasino fra Las Vegas, der moderne hedninger kan finne lykken i en milliongevinst. Nærmeste nabo er et gledeshus, formgitt som et gresk tempel med nakne manns- og kvinnekropper som bæresøyler.

Stavkirken i Odda er selvsagt ingen fornyelse av middelalderens tidsånd og gudstro. Nei, Camp Lothepus i Odda er en lokal turistattraksjon med moderne fasiliteter som restaurant, camping og butikkhandel. I funksjon og stilistisk innpakning hører den hjemme i Las Vegas-estetikken som er et markedsføringsgrep i kampen om bemidlede kunder. Det er den samme tankegangen vi finner i modernistisk arkitektur, bare ikke så åpent pengefokusert, men like opphengt i stilløsheten.

I det perspektiv er Camp Lothepus i Odda langt mer tidsbevist i stilbruk enn den modernistiske arkitekturen. Valget av stilreferanser bestemmes ikke lenger av andre samtids-parametere enn kontokapasitet. Nå er det penger å tjene i stilkopiering, uansett hvor i historien man henter den fra. Her bør nok arkitekturopprøret holde tunga rett i munnen, og ikke la seg forføre av Las Vegas-retorikk. Fortidens autentiske arkitektur er fortsatt vår viktigste kilde til estetisk fornyelse, samtidig som den gjør historien meningsfull.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.