Maleren Frits Thaulow (1847–1906) var en av våre fremste billedkunstnere. Han ble noe influert av den modernistiske tidsånden på tidlig 1900-tall, uten at han tapte fotfestet i det klassiske maleriet. På den tiden ble jakten etter det nye brukt som kriterium på hva som var høyverdig kunst. Det var et dominant tidsskifte med fremskritt og stadig fornyelse innen alle kunstarter, mens klassiske maleritradisjoner havnet i glemmeboken.
Thaulow fikk sin første faglige utdannelse ved Kunstakademiet i København (1870–1872), men ble nok grundigere skolert hos Hans Gude ved Baden Kunstskole i Karlsruhe (1873–1875). På den tiden hadde vi ikke noe kunstakademi her i landet, så unge kunstnere måtte dra utenlands for å få profesjonell kunstutdanning. Først på tidlig 1900-tall ble det opprettet et kunstakademi i Norge.

Frits Thaulow, «Fransk havn (Le Havre)», 1875, 34,5 x 46,5 cm, olje på papplate. Foto: Børre Høstland
Frits Thaulows kunstneriske liv og virke blir nå grundig dokumentert i en lekker utstillingskatalog, samt en ditto mønstring av malerier i Haugar kunstmuseum, Tønsberg. Dette er en utstilling av stor kunstnerisk og historisk interesse, som viser et bredt utvalg av Thaulows malerier i tilnærmet kronologisk rekkefølge. Her er det landskapsmotiver fra ulike steder og byprospekter med særegne stemninger. Alle malt med innlevelse og tradisjonsbundet kunstkompetanse.
Det går mange historier om Thaulows hissige temperament, men mer viktig var hans engasjement for å etablere en nasjonal kunstutstilling her i landet, det som senere ble kalt Høstutstillingen. I den saken var han ikke alene, men sto last og brast sammen med Christian Krohg og Erik Werenskiold. Den første Høstutstillingen gikk av stabelen i 1882. Krohg og Thaulow var gode venner og tilbragte en tid sammen på Skagen for å male det særegne landskapet og lyset.
Vanligvis reiste kunstnerne lengre avsted, fortrinnsvis til småsteder i Frankrike, for å la seg inspirere av den stedlige natur og bebyggelse. Flere av motivene på utstillingen er hentet fra slike franske småsteder som både er pittoreske og maleriske. Slike motiver forteller også mye om datidens liv og folks levemåter. I årene 1892 til 1906 var Thaulow bosatt i Frankrike, så han hadde rikelig med tid til å finne motiver og fordype seg i de maleriske problemstillinger.
Det er også i de årene impresjonistene setter sitt preg på kunstscenen og inspirerer kunstnerne til å male ut fra et friere fargesyn og forenklet formuttrykk. Vi ser at enkelte av Thaulows malerier på utstillingen har innslag av impresjonistiske grep, men de virker mer som maleriske avsporinger og motivisk formtvang, enn indre stilutvikling. Når man bor og virker midt i den impresjonistiske stormvinden, er det ikke så merkelig om noe av den kunstneriske tidsånden smitter over på egne verker.
På den annen side var Frits Thaulow solid rotfestet i den klassiske malertradisjonen fra tidlig 1800-tall. Det var en forankring som fastholdt verdien av maleriske kvaliteter, sanselig formuttrykk og estetisk billedbygging. Ut fra denne tredelingen var det kunstneriske alltid i likevekt og harmoni med de skapende krefter i mennesket. Det er en ambisiøs målsetning med røtter tilbake til renessansens billedkunst og estetiske filosofi.
Frits Thaulows var en av de siste kunstnerne i denne tradisjonen. Han døde i 1906. På Wikipedia står det at han var en norsk impresjonistisk maler, mest kjent for sine naturalistiske landskapsmalerier. Ingen av påstandene stemmer, hvilket kan bekreftes ved et besøk på Haugar kunstmuseum i Tønsberg. Som allerede nevnt er det en imponerende mønstring Thaulow-malerier, profesjonelt sekundert av en utførlig og lekker katalog. Gjennom både malerier og tekst får vi her et utmerket innblikk i kunstnerens naturfølsomhet og klassiske billedskolering.
Haugar kunstmuseum, Tønsberg:
Frits Thaulow, malerier
Varer til 4. januar 2026
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.




