Peder Jensen 
Aldri før har så mange barn under 15 år blitt stilt for retten i Sverige som i 2025. Det ble tatt ut tiltale mot 88 personer, noe som er 50 flere enn året før. Dette melder SVT.
«Det avtar ikke med de yngre og rekrutteringen, det er det triste», påpeker politibetjent Reine Berglund.
Når barn under 15 år mistenkes for alvorlige lovbrudd, kan påtalemyndigheten reise såkalt bevistiltale. Dette er for at retten skal kunne avgjøre om barnet er skyldig i en forbrytelse, men det utmåles ingen straff.
Hovedregelen er at minstestraffen for lovbruddet er fem års fengsel, eller at det dreier seg om forsøk, forberedelse eller sammensvergelse til å begå et slikt lovbrudd. Disse lovbruddene kan omfatte skyteepisoder, drapsplaner eller bombeattentater.
Det siste året har bevistiltale vært et tema i flere høyprofilerte saker, blant annet drapene på 14-åringene Mohamed og Layth, knivangrepene i Hässelby og drapsforsøket i Kungens kurva.
I 2023 ble det gjort en lovendring som ga påtalemyndigheten det fulle ansvaret for å innlevere en bevisrapport, i stedet for at det var sosialutvalget eller vergen som skulle be om det. Siden da har antall saker økt betraktelig. Bare fra 2024 til 2025 mer enn doblet de seg, fra 38 til 88.
I 2025 hadde Stockholm like mange saker som hele landet året før: 38. Dette er mer enn en tredobling fra 2024, da det var 12.
Økningen skyldes delvis lovendringen, men også økningen i alvorlig kriminalitet blant barn under 15 år. I tillegg har flere andre lovendringer trådt i kraft, blant annet de som gir politiet flere verktøy for å samle bevis.
«Vi blir stadig skarpere», forteller Reine Berglund, lokalpolitibetjent i Huddinge.
Hvert år rekrutteres rundt 1000 unge mennesker inn i kriminelle nettverk i Sverige. Bare i 2024 var 515 barn mistenkt for å være involvert i alvorlige voldslovbrudd, uttalte Reine Berglund til Aftonbladet i 2025. «Det er en økning på 2500 prosent på ti år».
Den svenske påtalemyndigheten har foreløpig ikke analysert anvendelsen av den nye bevisloven, men de har fått i oppdrag av regjeringen å rapportere om hvordan det har gått innen 15. mai.
Samtidig utredes flere lovforslag som kan føre til at enda flere barn havner i retten.
Den kriminelle lavalder kan bli senket til 13 år, og hovedregelen om minstestraff på fem år kan bli endret til også å gjelde lovbrudd med en minstestraff på fire års fengsel.
Drapsforsøk og bomber: Minst 47 barn og unge på oppdrag i Danmark
Forslaget om å fengsle 13-åringer har derimot møtt betydelig kritikk.
Et opprop fra påtalemyndigheten samlet 168 underskrifter som ble sendt til justisminister Gunnar Strömmer (M) i desember 2025.
«Jeg søkte meg til yrket fordi jeg vil gjøre noe godt, men dette føles alt annet enn godt», skriver en aktor.
Den svenske regjeringen ønsker å senke den kriminelle lavalder, noe som innebærer at 13-åringer kan dømmes til fengsel for visse alvorlige lovbrudd.
Høringsinstanser som Kriminalvården, Den svenske påtalemyndigheten og Polismyndigheten har kritisert forslaget. I oktober skrev også 26 erfarne statsadvokater under på et innlegg på DN Debatt mot lovendringen.
I Samnytt mener derimot Mats Dagerlind at regjeringens forslag om å senke den kriminelle lavalder til 13 år for de mest alvorlige lovbruddene er et uttrykk for realisme. Mindreårige som rekrutteres til gjenger, er ikke barn i utgangspunktet, men gjerningsmenn som begår drap og bombeattentater. Samfunnets reaksjon må gjenspeile at samfunnets sikkerhet og trygghet alltid er viktigere enn lovbryterens alder.
SVT kontaktet justisminister Gunnar Strömmer. Han sier at kritikken ikke er ny, og viser til at den har blitt tatt opp i høringssvar.
«Jeg er veldig glad for den kritiske diskusjonen om disse vanskelige spørsmålene, for dette er et av vårt samfunns største og faktisk uløste problemer. Og det er så vanskelige avveininger, og jeg synes også det er rimelig at man kan komme inn fra forskjellige retninger», sa han.
Debatten om hvordan man skal behandle svært unge personer som begår alvorlig kriminalitet, er i full gang også i de andre nordiske landene. I Norge mener Forsvarergruppens leder Mette Yvonne Larsen at 13-åringer som bryter loven eller utøver vold, ikke skal omtales som kriminelle. Dét «stigmatiserer dem».
Likevel er situasjonen med «barnesoldater» mest akutt i Sverige, der de mange kriminelle gjengene målrettet rekrutterer svært unge individer til å begå alvorlige kriminelle handlinger, selv leiemord, som de får lite eller ingen straff for.
Gutten som er mistenkt for å ha skutt og drept en 21 år gammel mann i en bil i Oxie utenfor Malmö 12. desember 2025, er bare tolv år gammel, ifølge avisen Sydsvenskan. «Man blir skrekkslagen, hvor er vi på vei?» Dette kommenterte Rasem Chebil ved politiet i Malmö.
Det gjør ham til den yngste drapsmannen noensinne i en svensk gangstersak. Politiet knytter tolvåringen til det kriminelle nettverket Foxtrot. Gutten er for ung til å bli dømt for noe etter gjeldende svensk lov, og er i stedet tatt hånd om av sosialtjenesten.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som ebok.
