Presset på Norge om å bidra som garantist for et kjempelån til Ukraina, øker. Onsdag møter finansminister Jens Stoltenberg EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis.
Spørsmålet om hvordan man skal greie å finansiere Ukraina videre, ligger nå forrest i pannebrasken til EUs tjenestemenn og medlemsland.
Ukraina står nemlig i fare for å gå helt tom for penger til våren, ikke minst fordi støtten fra USA har tørket ut. Samtidig sliter mange EU-land med sin egen økonomi.
Dette er bakteppet når Stoltenberg onsdag kommer til Brussel for møter med både EU-kommisjonen og EU-landenes finansministre.
På finansministermøtet torsdag skal kommisjonen etter planen legge fram en liste over alternative finansieringsmuligheter.
– Eneste realistiske
Den heteste ideen i Brussel er å bruke frosne russiske milliarder i europeiske banker som sikkerhet for et gigantlån til Ukraina på drøyt 1600 milliarder kroner, fordelt på tre år.
– Det er den eneste realistiske utveien, sier en høytstående EU-diplomat til NTB.
Men Belgia, der mesteparten av de russiske midlene befinner seg, krever at andre land går inn som garantister for å dele på risikoen før de sier ja.
I Norge har flere økonomer og politikere stilt seg bak ideen om at Norge kan bidra som garantist for å løse opp i floken.
Også i Brussel øker presset mot Norge.
– Jeg synes det er en riktig god idé at Norge er med og bidrar, sier den danske EU-parlamentariker og tidligere utenriksminister Villy Søvndal til NRK.
– Dette er ikke bare et EU-problem, men et felles europeisk problem, påpeker han.
Ikke på dagsordenen
Men dette står ikke på dagsordenen for møtet med Dombrovskis, får NTB opplyst fra informert hold.
Rådgiver Celine Lyse Augdal i Finansdepartementet bekrefter dette overfor NTB.
– Møtet vil handle mer generelt om støtten til Ukraina, sier hun.
Norge har gitt 85 milliarder kroner til Ukraina i år og har lovet like mye i støtte til neste år.
