Selv Trumps hovedmotstandere hyller fredsplanen for Gaza. Washington Post er full av artikler. Marc A. Thiessen skriver: Donald Trump fortjener ikke bare Nobels fredspris, men det har trolig aldri vært en amerikansk president som har fortjent den mer. Dagens tildeling kan bli en pr-messig katastrofe for det offisielle Norge.
På NRK gir Marit Kolberg et historisk tilbakeblikk. Hun kommer til Carl von Ossietzky som satt i konsentrasjonsleir da han fikk prisen. To statsråder trakk seg fra komiteen og kong Haakon uteble fra tildelingen in absentia, for ikke å skape forviklinger i forhold til Hitler.
Det manglet bare at Kolberg hadde sagt at vi kan få en parallell situasjon med en president som mener han burde hatt prisen. Trump=Hitler har vært et tema blant snakkehodene i Norge i et årti. De har blitt monomane. Fredsprisen kan gjøre besettelsen akutt. Når selv Trumps motstandere hyller ham vil Norge fremstå som styrt av Antifa.
Thiessen setter prisene til andre presidenter i perspektiv:
Fire av hans forgjengere har vunnet prisen. Barack Obama vant syv måneder etter at han tiltrådte som president, i hovedsak fordi han ikke var George W. Bush – og selv han sa at han ikke fortjente den. Woodrow Wilson vant for å ha opprettet Folkeforbundet, som viste seg å være en håpløs katastrofe som USA aldri engang ble medlem av. Theodore Roosevelt vant for å ha avsluttet en enkelt konflikt, den russisk-japanske krigen, som begynte med Japans angrep på den russiske flåten i Manchuria i 1904 (Japan invaderte senere Manchuria fullstendig i 1931, og deretter overrasket de USA med et angrep i 1941). Jimmy Carter vant i 2002, mer enn to tiår etter at han forlot Det hvite hus, for et livslangt arbeid med fredsskaping, som begynte med Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt.
Nobelkomiteen har et stort apparat rundt seg. De skulle selvsagt sett at med Trumps rulleblad fra første periode kunne han bli vanskelig å komme utenom.
Siden han kom tilbake til Det hvite hus, har Trump samlet ledere fra Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda i Det ovale kontor for å undertegne en fredsavtale i deres tiår lange konflikt som har kostet millioner av mennesker livet. Han bidro til å legge press på India og Pakistan for å få slutt på fire dager med kamper i mai (Pakistan gir Trump æren, India gjør ikke det). Han bidro til å forhandle frem en slutt på kampene mellom Thailand og Kambodsja etter at Thailand innledet luftangrep mot Kambodsja i juli. Han brakte lederne for Armenia og Aserbajdsjan til Det hvite hus for å undertegne en fredsavtale i krigen om Nagorno-Karabakh. I det som kanskje er hans største prestasjon for fredssaken, innledet han Operasjon Midnight Hammer for å ødelegge Irans atomprogram, og brakte deretter en slutt på krigen mellom Iran og Israel etter bare 12 dagers kamper.
Videre hevder Trump at han avverget en krig mellom Serbia og Kosovo (Kosovos president støttet Trumps påstand og saat Serbia planla å angripe Kosovo i mai før Trump grep inn). Trump hevder også at han forhindret en militær konflikt mellom Egypt og Etiopia i deres pågående konflikt om en dam på Nilen.
Tidsfrister er ingen unnskyldning. Trump-toget har passert mange stasjoner allerede. Utenverdenen vil stå spørrende og lure på hva som feiler Norge. Svaret er det samme som hele den herskende klassen i Norge.
Amerikanerne har de beste forutsetninger for å forstå dette: Norsk elite er woke og dypstat. De rotter seg sammen mot MAGA.
I sin første periode forhandlet Trump frem ikke én, ikke to, ikke tre, men fire arabisk-israelske fredsavtaler – de første avtalene av denne typen på over et kvart århundre. Han gjorde dette ved å avvise den mislykkede konvensjonelle visdommen fra utenrikspolitiske kretser, som hevdet at det ikke kunne bli noen separat fred uten palestinerne, og at flytting av den amerikanske ambassaden til Jerusalem og konfrontasjon med Irans aggresjon ville opphisse regionen og gjøre fred uoppnåelig. Disse tiltakene hadde motsatt effekt. Abraham-avtalen alene var en prestasjon verdig en Nobelpris.
Israel-Palestina har vært et norsk spesiale de siste 35 år. Norsk diplomati besitter stort ekspertise på feltet. Men de er så ideologisk lastet at de ikke klarer frigjøre seg fra sine fordommer. De står der Demokratene i USA lenge har stått. De er ideologisk forherdet.
De kan ikke lede hverken Nobelkomiteen eller Norge. De driver selvskading på høyt nivå.
https://www.washingtonpost.com/opinions/2025/10/09/gaza-ceasefire-deal-trump-nobel-prize/
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

