Polens president Karol Nawrocki var den. 3 september i Washington, invitert av Donald Trump til arbeidssamtaler. Det var et hyggelig møte som bekreftet at polakkene og amerikanere er gode allierte. Trump forsikret at de amerikanere som allerede er stasjonert i Polen, forblir værende der, og kanskje blir det flere av dem. De diskuterte også innkjøp av mer amerikanske våpen. Det er i seg selv en sikkerhetsgaranti. Energi var også et tema, særlig gass og atomenergi.

Sett med den vanlige polakks øyne er det godt og trygt at de to statslederne har et så godt forhold til hverandre.

Selv om den Donald Tusk-ledede polske regjeringens forhold til den nyvalgte presidenten ikke er godt, med stadig utlagte snubletråder der det er mulig, så sa til og med den seg fornøyd med utfallet av møtet mellom de to presidentene.

Nawrocki – en polsk patriot

I motsetning til sine forgjengere har president Karol Nawrocki en aktiv stil. Hans taler og handlinger viser at han bryr seg om polakker, han er en patriot. Her går den store ideologiske forskjellen mellom ham og statsminister (stattholder) Donald Tusk, som er en internasjonal liberalist, bastet og bundet til EU. Det virker som de to går hverandre på nervene.

Presidenten er øverstkommanderende for de polske væpnede styrkene og skal representere landet. Som president har han retten til å ta initiativer til lovgivning og retten til å nedlegge veto. Denne siste retten bruker han aktivt.

Blant flere rettsforslag fra regjeringen som han nedla veto mot, er forslaget om fortsatt sosial og medisinsk hjelp til ukrainere. Stridsspørsmålet dreier seg om sosial hjelp kalt 800+ (barnebidrag som opprinnelig var ment å hjelpe på dalende polsk fødselstall), som Nawrocki mener kan gis på betingelse av at mottager arbeider i Polen. Slik det er nå, er det for lett å svindle til seg slik støtte. Regjeringen mener at alle utlendinger bør få det, i likhet med polakker.

1,5 millioner ukrainere i Polen

Rett etter krigens utbrudd i 2022 tok polakkene imot ukrainske flyktninger helt uten begrensninger. I dag bor ca. én million ukrainere i Polen. Det var i utgangspunktet en prekær situasjon, og polakkene åpnet sine hjerter, hjem og lommebøker. De gav og kjøpte det de kunne for å sende hjelp, inviterte ukrainere og huset dem i egne hjem.

Akkurat da var det ikke mange som tenkte på hvem de egentlig inviterer. Aggressoren Russland var også Polens fiende i århundrer, en felles fiende. Språklig er det ikke så vanskelig å forstå ukrainerne, og utseendemessig er de lik polakker.

Men det viste seg etter hvert at de var ganske annerledes når det gjelder kultur. Ukrainernes kultur handler mye om den sterkestes rett, og om at den som er utnyttet eller lar seg utnytte, viser svakhet og derfor er foraktelig. Den utnyttede er en som gir fra seg noe uten å kreve noe tilbake. Akkurat som Polen i forhold til Ukraina.

Raskt fikk ukrainere de samme sosiale rettighetene som polske borgere: sosialstøtte, barnestøtte kalt 800+ og ikke minst gratis helsetjeneste. På dette tidspunktet var det upassende å komme med historiske påminnelser om hva ukrainere gjorde mot polakker under krigen, særlig i årene 1942–1944. Men mange tenkte sitt, for det lever fortsatt mennesker som selv så det som foregikk, og husker det godt.

Volyn-massakren

Ukrainsk nasjonalisme begynte å våkne etter 1848 og vokste gradvis. Dens historie er ypperlig beskrevet på norsk i denne artikkelen.

Organisasjonen av ukrainske nasjonalister het under krigen OUN. Dette var deres ideologiske og praktiske base. Deres leder var Stepan Bandera. De satset på tyskerne, som lovet dem et uavhengig Ukraina når de hadde vunnet krigen. Derfor deltok utallige ukrainere i SS Galizien i Wehrmacht-bataljonen, som ble dannet i 1941, og i Bataillon Ukrainische Gruppe Nachtigall.

OUN-medlemmer var ofte de mest fryktede vaktene i tyske konsentrasjonsleirer. Etter Wehrmacht-okkupasjonen av Lviv kunngjorde OUN opprettelsen av en uavhengig ukrainsk stat, noe Hitler ikke likte, og de fleste av de høytstående OUN-aktivistene, ledet av Bandera, ble sendt til konsentrasjonsleirer. Bandera tilbrakte sin tid i Sachsenhausen da de verste myrderiene pågikk, og likevel ble han symbolet for ukrainsk nasjonalisme. I dagens Ukraina er det over 100 monumenter til hans ære.

Selve mordene på polakker pågikk hovedsakelig på landet, i landsbyer hvor det bodde polakker og ukrainere side om side. De var bønder. Ukrainske naboer angrep polakker med redskap som økser, ljå, høygafler kniver og hammere. Å spidde barn på gjerdeskinner, kutte fostre ut av mødres mager, kutte av kroppsdeler med sager, korsfestelser, brenning av levende og flåing, og selvsagt voldtekter – var svært vanlig praksis under angrep fra ukrainske opprørsarmeer, kalt UPA, støttet av ukrainske bønder. UPA var OUNs væpnede styrker.

Grusomheten til ukrainerne var så enorm at selv tyskere begynte å motvirke den. Massakrene tiltok ytterligere i 1943 og varte til februar 1944. Nøyaktige data om det totale antallet myrdede polakker er et estimat og varierer fra 115.000 til 134.000. De fikk aldri begravelser og ordentlige graver.

Massakren av polakker ble ledet av Roman Shukhevych, kommandør av SS-Bataljon Nachtigall, senere i UPA, var OUNs væpnede styrker, som i dagens Ukraina har minst 70 monumenter og eget museum.

Truer med opptøyer

Flagget til de ukrainske nasjonalistene er svart og rødt. Det var noen som veivet med det nylig på Nasjonalstadion i Warszawa under konserten med den hviterussiske rapperen Max Korz (9. august 2025), hvor det samlet seg 60.000 unge ukrainere. Mange fikk bøter, 67 er hittil deportert.

Før og etter at president Nawrocki kunngjorde veto mot videreføring av privilegier for ukrainere, kom det både trusler og utskjelling fra flere ukrainske hold. Det var trusler (i ukrainsk tv) fra for eksempel Majdan-aktivist Natalia Panczenko – at en dag vil det komme til brannstiftelser, opptøyer og kamper hvis ukrainere ikke får det som de vil. Journalisten Vasilij Mazurenko ville fornærme presidenten offentlig ved å kalle ham for en banditt, og nektet senere å be om unnskyldning.

Ukrainere har forrang

Allerede før dette veto kunne man merke at forholdet mellom polakker og ukrainere har endret seg. Folk så og registrerte at flere som ikke jobber eller bare er registrert i Polen, får sosialhjelp, og at det er vanskelig å få time hos en spesialist fordi ukrainere får time først, også hurtig onkologisk hjelp. Det utviklet seg en ukrainsk helseturisme: De kommer rett fra Ukraina med biler og busser til polsk spesialhelsetjeneste, for den er bedre enn den ukrainske, og de trenger ikke vente og stå i kø.

Man har også lagt merke til at ukrainere kjøper opp polske leiligheter, hus, firmaer og dyrket jord for store summer – antagelig er det hvitvasking av penger som foregår. Ukrainere bygger også store supermarkeder som de fyller med smuglede ukrainske varer. De dårlige ukrainske jordbruksvarene er billige, og denne businessen ødelegger for polsk jordbruk og polske konsumenter. Totalt sett brakte virksomheten med seg mye kriminalitet og korrupsjon.

Nawrocki vil «ta» fascistene

Polen gav Ukraina verdifulle våpen som gjorde det nødvendig for Polen å kjøpe våpen til seg selv i dyre dommer, for ikke å bli uten. Polen er et knutepunkt og sentrum for all militær transport til Ukraina: Det går gjennom Jasionka ved Rzeszow.

Polen betaler for ukrainsk Starlink (nett) og gir Ukraina gratis strømenergi.

Det koster, og som resultat av det har Polen tre ganger større gjeld enn Ukraina, som jo er landet som fører krig.

President Nawrocki vil likestille ideologi og symboler av banderisme med fascisme og kommunisme, og vil gjøre det straffbart å bruke dem i Polen. Det har allerede vært meget sterke protester mot det blant ukrainerne. Men Nawrocki står formodentlig på sitt.

Om den ukrainske utrenskningen av polakker i Volhyn under krigen sa presidenten nylig:

«Jeg krever konsekvent en systemisk løsning fra ukrainske myndigheter på spørsmålet om samtykke til søk og utgraving av ofre for folkemordet i Volhyn.»