(Dette er et tilsvar til fire artikler i Aftenposten som brunbeiser bl.a. Fremskrittspartiet og Norgesdemokratene, men som Aftenpostens redaksjon nektet å trykke, under henvisning til manglende plass. Så mye teller altså tilsvarsretten og retten til samtidig imøtegåelse og elementære presseetiske prinsipper i Aftenpostens redaksjon når det gjelder innvandringsdebatten).

Sannheten svir. Den ikke-vestlige innvandringen er en katastrofe. Det lar seg ikke skjule lenger. Den koster skattebetalerne titalls milliarder. Den setter velferdsstaten under press og fører til økt kriminalitet og dyp politisk splid.

Den ekstreme venstresiden tyr til bortforklaringer, løgn, ekskludering og stadige forsøk på brunbeising. De vil kansellere enhver som ytrer seg kritisk til innvandringen. De hevder monopol på moral og meninger, og utviser uten blygsel totalitære og antidemokratiske holdninger vi for lengst har fått nok av.

Aftenposten opptrer som deres fremste talerør og blokkerer motstemmer. I en artikkel i Aftenposten 22.8. viser Rajee Sivam til eldrebølgen og at vi trenger innvandring. Han får uimotsagt spalteplass til å villede grovt.

Faktum er at flesteparten av de om lag 700.000 ikke-vestlige innvandrerne er økonomiske velferdsmigranter. Overforbruket av trygdeytelser, den lave yrkesdeltakelsen og den høye kriminaliteten blant dem, koster norske skattebetalere flere hundre milliarder kroner i året.

Det er ikke eldrebølgen som truer velferdsstaten. Det er innvandringen fra MENA-landene, Afrika og Asia. Da dette ble påtalt i et tilsvar fra undertegnede, fant ikke den åpenbart narrativstyrte redaksjonen i Aftenposten plass til innlegget. Dét var ikke uventet.

I en artikkel i Aftenposten 27.8. prøver venstreekstremisten i Rødt sammen med daglig leder i Antirasistisk senter, Umar Ashraf, til og med å klistre det tragiske drapet på barnevernsarbeideren Tamima Nibras Juhar til partiet Norgesdemokratene.

Problemet er bare det at morderen, tysk-serberen Djordje Wilms (18), selv er innvandrer. Dette, og det forhold at han åpenbart er tungt psykisk syk, søkes tildekket ved å anonymisere ham og omtale ham som «en ung mann med rasistiske og høyreekstreme holdninger».

Den «unge mannen» har lenge vært i PSTs søkelys. Han skulle aldri vært sluppet inn i landet. Da han likevel ble det, skulle han for lengst vært returnert. Men verken asylinstituttet, Schengen-avtalen, Dublin-avtalen, UDI, Barnevernet eller PST fungerer som forutsatt.

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik trekker i samme Aftenposten-utgave, 27.8., inn Fremskrittspartiet, som trolig ikke har hatt noen kontakt med den utilregnelige 18-åringen i det hele tatt.

Rossavik mener at FrP og FrPs ungdom har «standpunkter og en virkelighetsforståelse som delvis overlapper med ekstremistenes og et ansvar for å forebygge en radikalisering som i verste fall ender blodig.»

Dette er drøye påstander midt i en valgkampinnspurt. Som om ikke dét er nok, slutter Daniel Røed-Hanssen, også han kommentator i Aftenposten, seg til det ensidig flerkulturelle narrativet, også han med en lengre artikkel samme dag.

Han konkluderer med at morderen «Var ingen ensom ulv. Hatet kommer fra et sted». Han misbruker også et velkjent retorisk våpen, «guilt by association», og trekker fram AfD og Norgesdemokratene og nevner for sikkerhets skyld i den samme suppa Philip Manshaus og Behring Breivik, begge åpenbart sterkt psykisk utilregnelige.

Dette er usaklig, tendensiøs og narrativstyrt journalistikk, fullstendig uten relevant kontekst og fullstendig blottet for kontradiksjon.

Det er rett og slett ikke lov til å slå fast at rotårsaken til den innvandrerrelaterte volden, enten den utføres av sinnslidende nordmenn eller sinnslidende innvandrere, er den ikke-vestlige innvandringen selv, samt en fullstendig mislykket integreringspolitikk.

Det er rett og slett ikke mulig å være kritisk til narrativet om at innvandringen er et gode og at multikulturalismen er en berikelse uten å påkalle brubeisernes usaklige vrede.

De opptrer like uredelig som om undertegnede skulle kalle Aftenposten ei nazi-blekke fordi det er et uomtvistelig faktum at Aftenposten-redaksjonen hadde sterke nazi-sympatier både i mellomkrigstiden og under 2. verdenskrig.

«Guilt by association» er et effektivt retorisk våpen, men det hører ikke hjemme i en seriøs debatt om innvandringspolitikk i en såkalt «redaktørstyrt» avis som Aftenposten hevder å være. Men så viser det seg at Aftenposten er mer narrativstyrt enn redaktørstyrt, i alle fall når det gjelder innvandringsdebatten.

Øystein Steiro Sr.
@SteiroSr

Øystein Steiro Sr. er førstekandidat for Norgesdemokratene i Akershus.