Norge vurderer å la være å innlemme deler av EUs reviderte avløpsdirektiv, en beslutning som møter motstand fra EU-kommisjonen.

Direktivet, som skal føre til en betydelig oppgradering av landets vann- og avløpsnett, er anslått å koste kommunene flere hundre milliarder kroner, skriver Dagsavisen.

Norsk Vann har beregnet at det vil koste mellom 411 og 535 milliarder kroner å fornye vann- og avløpssystemet innen 2045. Av dette utgjør kostnadene fra de nye EU-kravene mellom 66 og 80 milliarder kroner. Mange av landets 2700 avløpsanlegg må oppgraderes, og anlegg som betjener tettsteder med mer enn 1000 personekvivalenter (PE), må innføre sekundærrensing.

Politisk motstand mot direktivet

Partier som Rødt, SV, Sp og FrP har signalisert at de vil avvise sentrale bestemmelser i direktivet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har antydet at regjeringen holder tilbake informasjon om saken, og Sp’s stortingsrepresentant Kathrine Kleveland har uttalt at hun ønsker unntak fra reglene for kystsamfunn utenfor de mest sårbare områdene.

Hun mener direktivets standardiserte krav ikke tar tilstrekkelig hensyn til norske forhold.

Energiminister Terje Aasland (Ap) og statssekretær Kristoffer Hansen (Ap) har tidligere uttalt at Norge har en særstilling med en langstrakt kyst og spredt bosetning, og at de vil vurdere direktivet grundig før det eventuelt blir innlemmet i EØS-avtalen.

De holder dermed døren åpen for at direktivet ikke skal bli gjennomført i Norge.

EU-kommisjonen: «Norge er juridisk pliktig»

En talsperson for EU-kommisjonen uttaler til Energi og Klima at Norge er «juridisk pliktig til å innføre EUs miljølovgivning. Det inkluderer det oppdaterte avløpsdirektivet». De påpeker at mange norske avløpsanlegg i dag kun har primærrensing, noe som ikke er tilstrekkelig for å møte EUs standarder. Kommisjonen understreker at selv kystområder i EU bruker minst sekundærrensing for sitt avløpsvann.

Kommunesektorens organisasjon (KS) har beregnet at det nye regelverket kan gi kommunene en ekstraregning på nesten 80 milliarder kroner. KS og Menon har imidlertid funnet en løsning som kan spare 25 milliarder ved å endre definisjonen av tettbebyggelse i forurensingsforskriften.

Ifølge styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, må Norge «bruke det handlingsrommet som ligger i direktivene» for å tilpasse implementeringen til norske forhold.