Hans Rustad 
Europeiske Nato-land skal betale for de amerikanske våpnene som sendes til Ukraina. Men i stedet for å ta pengene av egen lomme har smarte hoder foreslått å ta pengene fra de frosne russiske plasseringene i europeiske finansmarkeder. Forslaget kom fra Polens utenriksminister Sikorski.
Radosław Sikorski, Polens utenriksminister, foreslo overfor sine EU-kolleger at blokkens bidrag fra fondet kunne komme fra avkastningen av fryste russiske eiendeler. -Skal det være en byrde som våre skattebetalere eller russerne må bære? sa han ifølge en kilde som er kjent med diskusjonene. Brussel hadde diskutert å bruke de beslaglagte eiendelene til å kjøpe våpen. Men å bruke pengene til den nye ordningen anses som mer effektivt og en bedre måte å opprettholde Trumps støtte til Ukraina på.
Her slår europeerne flere fluer i et smekk: De sparer sine hardt pressede statskasser for nye store utlegg og lar russerne betale for sin egen ødeleggelse.
EU har allerede slått inn på den veien. Russerne har 230 milliarder euro i europeiske banker, brorparten i belgiske Euroclear. Man har bestemt seg for ikke å røre selve kapitalen, men la avkastningen gå til Ukraina da det beløper seg til en 2-3 milliarder euro, avhengig av renten. Første gang utbetalt i juli 2024 og deretter 2 milliarder euro i mars 2025. Men i oktober 2024 gikk EU et skritt lenger: Da ga man Ukraina et lån på 35 milliarder euro som skal nedbetales med sikkerhet i russiske midler. Et så stort beløp har lang avdragstid. Det vil være fristende å spise av hovedkapitalen. Eller en kan se for seg at Russland blir fradømt formuen ved en internasjonal domstol.
Det vil representere en politisering av internasjonalt rettsvesen som kan få store konsekvenser. Mange land i sør motsetter seg at internasjonale lover og regler blir vestlige instrumenter. Særlig Kina har markert misnøye. Kina vil ikke finne seg i at Vesten konfiskerer russiske verdier på den måten. Foreløpig har man nøyd seg med avkastningen, men det legges opp til at alle russiske midler stilles til disposisjon. Hvis prinsippet først brytes, vil formuen gå til krigen og gjenoppbyggingen. For Vesten vil dette være logisk, men ikke for «resten».
EU er allerede på vei mot en mer konfronterende og hardere politikk overfor Russland som denne gang rammer tredjeland.
Den 18. sanksjonspakken er til behandling i Brussel. Slovakia satte seg på bakbena i første omgang.
Planen går ut på å innføre knallhard kontroll med eksporten fra tredjeland som Tyrkia og Kazakhastan til Russland. Disse landene brukes som kanaler for import av vital teknologi til Russland. Det er dette hullet EU vil tette. Men det kommer til en høy politisk pris.
Tiltakene forventes å gi tollmyndighetene enestående «total-rettigheter», som vil kunne beslaglegge forsendelser fra EU som de mener kan være på vei til Russland. Det systemet som Russland anvender, går ut på å kjøpe europeiske varer for å forsyne krigsmaskineriet gjennom tredjeland, som Kasakhstan eller Tyrkia. Under ordningen må eksportører av beslaglagte forsendelser fremlegge ufravikelige bevis for at varene ikke vil havne i Russland før de frigis.
Men denne handelen har vært lukrativ får både EU-produsenter og mellommennene. Noen vil ha interesse av å fortsette handelen og bli sure hvis kontrollen blir for effektiv.
Samme gjelder kontrollen med russernes skyggeflåte som lenge har stått høyt på dagsorden for EU og Nato. Nå vil man legge press på et indisk raffineri og en kinesisk bank. Men tror virkelig EU at de kan diktere Kinas politikk overfor Russland? Kina vet utmerket godt at de metoder Vesten nå vil anvende mot Russland en dag kan bli vendt mot dem: Økonomisk stryping.
Et annet moment er at våpen- for-cash-ordningen drar Nato dypere inn i krigen: Pengene skal gå til et fond i Nato, det vil gjøre den lettere å anvende enn om hvert enkelt land skal kompenseres.
Mark Rutte, NATOs generalsekretær, sa at avtalen innebærer at NATO kjøper amerikanske luftvernsystemer, missiler og annen ammunisjon før de overleveres til Kiev. Han sa at minst åtte medlemsland hadde sluttet seg til ordningen da han kunngjorde den sammen med USAs president i Det ovale kontor på mandag. En NATO-tjenestemann sa:
«Det er en utbredt oppfatning at NATOs støttemisjon for Ukraina – Nsatu – vil spille en ledende rolle i koordineringen av kjøp av amerikanske våpen og den endelige leveransen til Kiev.»
Ministre og tjenestemenn sa at det ville være mer logisk at NATO overvåker ordningen enn en av medlemslandene, på grunn av bekymringer om åpenhet.
Stoltenberg var med på å Nato-fisere krigen før Trump overtok. De var redd han ville trekke USA ut.
Men prisen er at Nato blir tettere på krigen og det er vanskelig å si hvor Nato slutter og Ukraina begynner. Dette har ikke befolkningen i Europa blitt informert om. Men russerne følger selvsagt nøy med: Nato er ved å trekkes dypere inn.
Det øker risikoen for at atomvåpen kan bli brukt. Eskaleringsstigen er synlig.
https://www.telegraph.co.uk/world-news/2025/07/15/frozen-russian-assets-to-pay-for-trump-ukraine-weapons/
