Støtten til Ukraina er utvannet i slutterklæringen fra NATO-toppmøtet. USA ønsker ikke en uttalelse som vil forkludre forholdet til Moskva nå som det kan være muligheter for bevegelser. Trump ønsker å unngå at Putin havner på samme side som Kina i forhold til Taiwan.

I uttalelsen, som først ble rapportert av Telegraph, bekrefter NATOs 32 medlemmer «sin varige suverene forpliktelse til å støtte Ukraina, hvis sikkerhet bidrar til vår egen, og vil i denne forbindelse inkludere direkte bidrag til Ukrainas forsvar og forsvarsindustri når de beregner alliertes forsvarsutgifter».

Det ser ut til at beslutningen om å utelate omtale av krigen i Ukraina ble tatt i bytte mot Trumps forpliktelse til NATOs gjensidige forsvarsbestemmelse i artikkel 5. «Vi bekrefter på nytt vår urokkelige forpliktelse til kollektivt forsvar som nedfelt i artikkel 5 i Washington-traktaten – at et angrep på én er et angrep på alle», vil det stå i uttalelsen.

Mediene gjør alt for å trekke Trumps troverdighet i tvil. Da Trump ble spurt om han står ved paragraf 5, den såkalte musketer-eden – én for alle, alle for én –, svarte han at det ikke var tid og sted for å gå inn på det der og da; de befant seg på vei over Atlanteren, men at de skulle komme tilbake til det.

Dette ble av mediene – deriblant NTB – utlagt som at Trump trakk forpliktelsen i tvil.

Det er dypt uredelig journalistikk. Trump ville gjerne gi et fyllestgjørende svar, men situasjonen tilsa ikke dette.

Mediene gjør et nummer ut av ordknappheten i slutterklæringen – 400 ord, mot 5000 i Washington i fjor. Ukrainas ledelse er bekymret for at de nedprioriteres. Og i det fjerde året med krig er det kanskje grunn til å stikke fingeren i jorden.

Men ikke for europeiske ledere som vil stå last og brast med Ukraina «så lenge det trengs». De mener det bokstavelig. Da kan de komme til å måtte velge mellom sin egen befolkning og Ukrainas. Men det valget har de kanskje allerede truffet?

https://www.telegraph.co.uk/world-news/2025/06/25/leaked-statement-nato-softens-on-russia/