Tittelen for denne artikkelen er ondskapsfull. Den får nemlig den politiske eliten og venneflokken i gammelmedia til å sette rødvinen i vrangstrupen og løpe mot nærmeste safespace så de aldri, aldri, ALDRI blir konfrontert med følgende ødeleggende spørsmål i en åpen debatt: Hvem bestemmer egentlig hva som er desinformasjon? Og hvem har rett til å definere hva som er sant eller usant? For sannheter er sjelden uforanderlige naturlover, og vi har alle sannheter – men er mine de samme som dine? Hvilken rett har du til å bestemme hva som er sant for meg?

Slike nyanser og tanker spiller ingen rolle lenger i norsk offentlighet. Både regjeringen og medie-eliten hevder at de innehar absolutt sannhet for alle, og er sterkt bekymret for at mengden «desinformasjon» (les uenighet) øker i samfunnet. Det er blitt en prioritert oppgave å bekjempe denne «desinformasjonen», og det startet med opprettelsen av Faktisk.no, som er en del av et internasjonalt system av «uavhengige faktasjekkere», men som latterlig nok er deleid av Documents mediekonkurrenter. «Uavhengig»? My ass.

På vei mot Big Brothers offentlige sannheter

På veien mot opprettelsen av et vaskekte sannhetsministerium har regjeringen nå lansert sin «strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon», og er i gang med å opprette et «Senter for kildebevissthet», så alle borgere skal bli i stand til å «tenke rett». Fundamentet ser ut til å være at det offentlige Norge alltid sitter med sannheten, og at de som kritiserer det offentlige Norge, sprer desinformasjon. Det er ikke engang noe å diskutere. Slik bryter man ned demokrati, ytringsfrihet og meningsmangfold.

Det var kulturminister Lubna Jaffery som lanserte strategien mot desinformasjon. (Ja, hun som blottet puppene sine offentlig i 2024 og er ansatt i regjeringen av Jonas, som danset seg svett som en klovn i pride-toget i 2019. Norske politikere elsker å miste verdigheten for å oppnå popularitet.) Regjeringen insisterer på at målet med den nye strategien IKKE er å sensurere eller fjerne usann informasjon, men heller sørge for at «folk har kunnskap, verktøy og tilgang til pålitelig informasjon, slik at de kan ta informerte valg.» Å tro at folk ikke evner dette uten statens hjelp, er så nedlatende at Støre og Jaffery setter beinkrok på seg selv allerede i tilløpet.

Desinformasjon er et problem, men Støre gjør det bare verre

Så er desinformasjon og politisk propaganda et problem for samfunnet vårt? Ja! Absolutt! Bare se på klimahysteriet, innvandringspolitikken, covid, pride eller fremstillingen av islam, EU, Trump eller Israel. Det står på ingen måte tilbake for dem som hevder at verden er ledet av jøde-jesuitt-illuminati-konspirasjonen finansiert av kommunister og Rockefeller, som i tett samarbeid med CIA og Bilderberg manipulerer viljen vår med stråler, kraftfelt og chemtrails – eller hvordan nå dette henger sammen. Tjo hei!

Gammelmedia sliter tungt i 2025 på grunn av floraen av sosiale medier og åpne kanaler. Aviser og mediehus taper terreng, penger, innflytelse og definisjonsmakt, og er desperate etter å opprettholde sitt meningshegemoni og sin økonomiske modell, som tiden har løpt fra. De ønsker å forandre alt rundt seg, men er fundamentalt konservative når det det gjelder egen bransje og posisjon. Derfor går de sammen med myndighetene og oppretter subjektive faktasjekkere.

Problemet er at for å bekjempe desinformasjon og beskytte både fornuft, fakta og demokratiet, må faktisk MSM og politikere selv innse at de også er subjektive, aktivister og begår desinformasjon. De må innse at det meste i samfunnet ikke er sant eller usant, men avhenger av synspunkt, ståsted, kultur og informasjonsmangel. Men dét vil de ikke. De vil ha rett, og de vil ha definisjonsmakten over hva som er sant og usant. Det er grunnleggende udemokratisk, og et mye større problem enn ville konspirasjonsteorier.

Eliten har rett, de andre tar feil

Å anerkjenne dette er selve essensen av demokratiet og ytringsfriheten: Vi kan begge ha rett, det er derfor vi diskuterer med hverandre på en sivilisert måte. Jeg har ikke merket mye til slik respekt eller sivilisert adferd de siste 15 årene fra mine kritikere, men så kan man heller ikke ha høye forventninger til venstresidens og globalismens ekstremister, som styrer mainstream-media mot konkursen.

Å innrømme at man kan ta feil eller gjøre samme feil som man beskylder andre for, er så fjernt fra elitens bevissthet at de ikke engang kan tenke seg å diskutere saken – fordi de, i egne øyne, er ufeilbarlige. Det er dét dette handler om: psykologi. Å forsvare et opplåst selvbilde og troen på at man er bedre, klokere og smartere enn alle andre, er et sikkert tegn på at man står overfor smålige middelmådigheter uten evne til selvkritikk. Eliten avslører seg selv.

Ropet etter «faktasjekk» og «kildekritikk» koker derfor ned til en triviell egotripp. Siden vi har rett, må alle andre ta feil. Og alt som strider mot dette barnslige narrativet, er en «trussel mot samfunnet og demokratiet». Men inviter meg gjerne til debatt for åpen mikrofon, så alle kan se at jeg tar fullstendig feil av dere? Hallo ..? Ikke denne gangen heller, nei. For noen intellektuelle analfabeter!

Det finnes absolutte sannheter, men bare i realfag

Å finne sannheten er lett med matematikk, fysikk og lignende realfag. Matematikk er postmodernismens nemesis, og vitenskap bryr seg ikke om hva du tror, tenker, antar, ønsker, mener eller forlanger, for svaret blir alltid det samme uansett. Det finnes altså absolutte sannheter der ute, og det er nettopp dette kjælighetsministeriet i Orwells bok «1984» som torturerer Winston til å fornekte når han til slutt innser at to pluss to er fem – eller hva enn Big Brother vil at svaret skal være.

Når media forsøker å dressere befolkningen til å innrømme at det ikke finnes kvinner og menn, men bare «kjønnsidentiteter», og at kvinner derfor kan ha penis og menn kan føde barn –, så er det et propaganda-angrep på folks fornuft og virkelighetsoppfatning. Det samme er angrepet på nattesøvnen fordi «klimaet er i ferd med å kollapse», påstanden om at «islam er fred» eller at EU er demokratisk, til tross for at alle ved selvsyn kan observere det motsatte.

Hvorfor holder politikere og etablerte medier på med slik indoktrinering av påståtte «sannheter», i stedet for å si sannheten: Dette er subjektive synspunkter fra politiske og private aktivister og ekstremister med en agenda, og det bør bør være subjekt for evig debatt og åpen kritikk. Det finnes ingen sannheter å finne. Vel, det skjer fordi media i Norge er så tett sammenflettet med politikken og næringslivet at du ikke lenger vet hvem som er hvem. Dette amalgamet av samfunnstopper har ingen interesse av at det finnes like mange sannheter i samfunnsfag som det finnes kulturer, familier og individer. Vi er styrt av små og enkle mennesker som vil ha rett. Punktum.

Til kamp mot «antistatlig tankegods»

Det akademiske adelskapet som har overtatt venstresiden og norsk offentlighet, vil tilrane seg slik definisjonsmakt fordi det er det samme som å ha makt over andre, som igjen koker ned til deilig selvbekreftelse. Sannheten om at det finnes mange sannheter utenfor matematikk og realfag, kan ikke tolereres. Det er derfor de pøser på med «eksperter» og «forskere» som ikke kan motsies. Verden må være svart/hvit og enten/eller, ellers er makten og selvbekreftelsen truet. Dét er primitiv psykologi.

Dette tankegodset gjenspeiler også den sosialistiske troen på at alle mennesker er flokkdyr av vesen, og flokkdyr trenger sterke ledere, absolutte sannheter og en enkel virkelighet for å leve lykkelig. De som ikke følger flokken, kan staten alltids «utdanne» til riktige holdninger gjennom arbeidsleirer, korreksjonsanstalter eller asyl hvor de blir dressert til å forkaste «antistatlig tankegods». Altså frihet, debatt, synspunkter, konservatisme og demokrati og den slags tjafs.

Men man kan alltids begynne mykere med offentlige «faktasjekkere» eller et «Senter for kildebevissthet» som avgjør hva som er informasjon og hva som er desinformasjon, så «sammensuriet» og barna av Mamma Staten forstår at alt kan defineres som svart/hvitt, enten/eller og sant/usant. Det er riktignok en dødelig gift for demokratiet og offentlig debatt og ordskifte – men gjenspeiler ekstremismen og dumskapen som ulmer i MSM og maktens korridorer.

For makt korrumperer, og de som sitter ved makta, vil gjerne fortsette med dét. Da er det viktig å være klokere, smartere og sitte på selveste «SANNHETEN!», så man kan lede massene på rett vei og bli sett opp til. Derfor vil de bestemme hva som er sant og hva som er desinformasjon.

Sånn har eliten og maktpersoner opptrådt i alle samfunn gjennom tusenvis av år. Vanskeligere er det ikke.