Vestens og FNs fiendtlige holdning til den jødiske staten

Den senere tids fiendtlige utspill mot Israel fra Frankrikes president Macron dreier seg ikke om forhold i Israel.  Det hele er et symptom på at noe er alvorlig galt i Frankrike.  Den franske utenriksminister Jean-Noel Barrot uttalte nylig i Sikkerhetsrådet at Frankrike i sommer vil arrangere en konferanse sammen med Saudi Arabia om gjennomføring av en tostatsløsning.  Dette er å forstå som at man vil vedta opprettelse av en palestinsk stat innenfor Israels internasjonalt anerkjente statsgrenser, – en palestinsk stat styrt av organisasjoner som har som sine erklærte mål å utslette staten Israel og dens jødiske befolkning.  Det franske initiativet er allerede avvist i FN av USA, men i norske og internasjonale medier tas det på alvor.

Det president Macron gjør er å ty til det gamle europeiske trikset om å mane frem jødene som opphav til den ulykke han selv har skapt.  Frankrike er i ferd med å miste kontrollen over de mange millioner islamske innvandrere som i mange tiår har utviklet seg til en voksende utfordring for fransk kultur og sivilisasjon.  Muslimene tar seg til rette i det landet de oppfatter som sitt eget og hvor de vil ha den kontroll som de etter sitt antall tilkommer.  Macron spiller jødekortet i håp om å vinne tid, men han har allerede tapt initiativet.

Vi har ved en rekke anledninger påpekt den absolutt urimelige og til tider fiendtlige behandlingen Israel er gjenstand for i FNs organer.  Vi har ingen problemer med å forstå hva som skjer, eller hvorfor denne vedvarende hetsen mot et av medlemslandene har pågått i mange tiår.  FN er en åpen arena hvor verdens lengstlevende hat – jødehatet – gjennom det meste av organisasjonens levetid har fått utspille seg uhemmet.  Antisemittismen er blitt et av FNs mest iøynefallende kjennemerker.  Det opprinnelige formålet om å være en garantist for fred, frihet og velstand i verden kan ikke lenger spores som resultat av FNs daglige virke.

Noe som er vanskelig å forstå er hvorfor Norge har engasjert seg så aktivt i den politiske bekjempelsen av det jødiske folks nasjonalstat.  Den lille flekken av land hvor det jødiske folk oppsto er i dag, til tross for at landet er omgitt av fiender og utkjemper en intens overlevelseskrig på flere fronter, det eneste sted på jorden hvor jøder kan leve i rimelig trygghet for sine liv.  Arbeiderpartiet har i mange år vært presset av sin egen venstreside til å innta et fiendtlig forhold til Israel.  Vi har ikke minst sett dette i flere LO-forbund og i frivillige parti-tilknyttede organisasjoner som utgjør den såkalte «fredsindustrien» som også har en kommersiell interesse i Midtøsten-konfliktene.  

Blant mediene kommer statskringkasteren NRK i en særstilling.  Da regjeringen Solberg plasserte NRK på Statsbudsjettet med et voksende antall milliarder i fast inntekt, mistet NRK alle politiske hemninger og satte i gang den mest intense mediekrigen mot Israel vi har opplevd.  Hver eneste dag fra morgen til kveld masseres en uvennlig holdning til den jødiske staten inn i et flertall av norske velgere.  Det kan ikke betviles at det massive påtrykket NRK utøver av ensidig, tendensiøs og direkte feilaktig informasjon om Israels eksistensielle kamp mot terror, har virkning på det norske folks forståelse av konflikten og holdning til partene i den.  Vi observerer en klar og bevisst politisk påvirkning og manipulering av norsk folkeopinion hvorav et stort flertall ikke benytter andre kilder til politisk informasjon enn NRKs tendensiøse programmer hvor motparten aldri får komme til orde.

De mange anklagene som de siste årene har vært reist mot Israel ved FNs internasjonale domstol i Haag om folkemord, okkupasjon og krigsforbrytelser, snur alle sammen virkeligheten på hodet.  Som det har vært redegjort for ved flere anledninger, har det internasjonale samfunn med FN i ledelsen, valgt å bruke alle tilgjengelige fora i FN-systemet for å ramme det ene medlemmet som selv er offer for de forbrytelsene det anklages for.  Hvert år fremsetter FN-organene flere alvorlige anklager mot Israel enn mot alle andre stater i verden til sammen.  

Det er ingen grunn til å feste lit til de såkalte «ekspertene» på folkerett, som FNs Francesca Albanese .  De spiller begge på lag med terroristene som med overlegg lokaliserer sine styrker der hvor de vet at et angrep på dem vil føre til størst mulige sivile tap og stor sympati i vestlige medier.  Det finnes ingenting i folkeretten som begrenser eller hindrer Israel i å eliminere disse terroristene når det er militært nødvendig, uansett hva det måtte koste av sivile tap.  Folkemordskonvensjonen gjør det uomtvistelig klart at den eneste parten i den aktuelle krigen som har til hensikt «… å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan,» er de terror-organisasjonene som 7. oktober 2023 gikk til angrep mot det israelske sivilsamfunnet og innledet et planlagt folkemord med tusentalls døde kvinner og barn før de ble stanset. 

Å insinuere at det kanskje likevel er Israels forsøk på å hindre det planlagte folkemordet på jødene som er et folkemord, er en invertering av fakta av samme slag som i århundrer har vært typisk for alle som har hatt til hensikt eller forsøkt å utrydde det jødiske folk.  Her må vi ikke være naive.  Vestens, FNs og Norges politikk overfor Israel under dets eksistensielle kamp, kan i virkeligheten ikke ha noen annen endelig konsekvens enn at den jødiske staten og dens jødiske befolkning utryddes. Det er det som er folkemord.

Ansvaret for de sivile tapene hviler i en slik situasjon utelukkende på Hamas og andre terror-organisasjoner som fører sin krig mot det israelske sivilsamfunnet i strid med alt som finnes av krigens lover og internasjonal humanitærrett.  Men det hviler også et ansvar på dem som overser, fortier eller fordreier informasjonen om det som skjer på slagmarken.  

Dette har imidlertid pågått i politiske organer, i mediene, i EU og i FN, ofte med direkte støtte fra Norge, helt siden Sovjetunionen, støttet av sine mange allierte, fremsto som en ledende fiende av Israel innenfor FN-systemet.  Israel var den gang et offer for øst-vest-konflikten og Den kalde krigen,  I dag har landet fått en tilsvarende rolle i den voksende konfrontasjonen mellom vestlig og islamsk sivilisasjon hvor Vestens politikere nå i stor grad synes å stille seg på islams side i jihad-krigen mot Vesten.

Det gjenstår å se hvordan krigen med Iran vil slå ut. Den kan bli en gamechanger. Frankrike har utsatt konferansen i New York.

Utgangspunktet var forestemmende: 

Til tross for at den jødiske staten på egen hånd har tatt på seg et ansvar for å demme opp for og å bekjempe et av historiens mest kritiske angrep på vestlig sivilisasjon og samfunnsform, opplever Israel på en nedverdigende måte å bli gjort til problemets årsak og en syndebukk fra dem som den med menneskelige og økonomiske offer forsvarer mot en katastrofe.

Av Per Antonsen

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!