Oslopolitiet planlegger å opprette en egen enhet for hatkriminalitet. I Sverige rapporteres det 25 ganger mer hatkriminalitet enn i Norge og dette mener politiet det bør gjøres noe med.

Hatkriminalitet defineres som kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige og homofobiske motiver, eller på annen måte er begrunnet i fordommer.

I 2012 ble det rapportert 216 hatkriminalitetssaker i Norge mens det var hele 5.518 slike saker i Sverige.

Norsk politi trekker konklusjonen at selv om det muligens er mindre hatkriminalitet i Norge, så må den store forskjellen skyldes mørketall. En egen politienhet for hatkriminalitet mener (håper?) de vil rette opp den skjeve fordelingen som naturligvis må begrunnes med at vi ikke har fokusert tilstrekkelig på dette området i Norge. 

Som Klassekampen skrev på onsdag, viser nasjonale tall for fjoråret en nedgang i rasistisk motivert hatkriminalitet.

I Oslo er imidlertid bildet motsatt: Totalt økte antall anmeldelser om hatkriminalitet gikk fra 48 til 55 tilfeller i 2013, viser ferske tall. Antall saker som gjelder rase/ etnisitet har økt fra 22 til 28.

På grunn av mistanken for mørketall, er det en ønsket utvikling, forteller seniorrådgiver Hansen i Oslo-politiet. Likevel ender de fleste av sakene med henleggelse.

– De aller fleste sakene i 2012 endte med henleggelse og en foreløpig gjennomlesing viser samme tendens i 2013. Men en henleggelse betyr ikke at vi ikke tar saken på alvor. Ofte har vi lagt ned et svært omfattende arbeid for å finne ut hvem gjerningspersonene er uten at vi lykkes, sier Hansen.

Hansen er allikevel usikker på om tallene for hatkriminalitet i Norge vil kunne sammenliknes med Sveriges selv om antall anmeldelser går opp.

– Vil vi ha mange saker til politiet som henlegges fordi det ikke er straffbare forhold eller vil vi aller helst ha de sakene som er klare brudd på straffeloven? spør hun, og svarer selv:

– Vi har sagt at dersom du er i tvil så kom til politiet og la oss ta avgjørelsen om hva dette er for noe. Og så må vi være proffe nok til å henvise til andre hvis det for eksempel er brudd på diskrimineringsloven.

Ingjerd Hansen, seniorrådgiver ved Strategisk stab i Oslo-politiet, var tidligere prosjektleder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod). Hun er sosiolog og skrev en hovedfagoppgave om hvordan politiet blir negative til innvandrere i jobben. 

Ingjerd Hansen mener at mye av holdningen til politifolkene hun laget hovedfagsoppgave på i 1998 kan forklares med at de mangler mørkhudede venner.

Så da så.

Kanskje burde politiet også sett nærmere på de 1.220 anmeldte voldtektene i Norge mot de 6.324 voldtektene som ble anmeldt i Sverige?

Sverige har dobbelt så mange innbyggere men fem ganger så mange anmeldte voldtekter. Har vi norske mørketall her også? Aner vi en korrelasjon mellom de høye svenske voldtektstallene og den svenske hatkriminaliteten?   

Voldtekter burde vel prioriteres fremfor mulige brudd på diskrimineringsloven? Hvis det både er budsjett og personalressurser til å prioritere hatkriminalitet, så er det kanskje rom for å styrke andre enheter også?

Klassekampen

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.