– Avindustrialiseringen av Europa risikerer å gjøre verdensdelen til en industriell ørken, sier lederen for det største industriforbundet i Italia, Emanuele Orsini.
Brannfakkelen fra den italienske industritoppen kom i nærvær av både statsminister Giorgia Meloni og republikkens president Sergio Mattarella under Confindustrias årsmøte i Roma tirsdag, som er omtalt av Corriere della Sera.
Orsini la betydelige deler av skylden for industriens tilbakegang i Italia og Europa på EU, som han filleristet i sak etter sak, det være seg byråkratiet, klima- og energipolitikken eller unionens åpenhet for Kina, fremfor alt ved å ha åpnet EU-markedene «på vidt gap» for kinesisk eksport.
Emanuele Orsini velger en uvanlig hard tone for et industrimøte. «Sannhetens øyeblikk er kommet», sier han i beretningen om 2026, og forvandler Confindustrias tradisjonelle årlige møte til en lang advarsel om den industrielle situasjonen i Europa og Italia.
Det politiske poenget i talen ligger helt og holdent i ordet som går igjen flere ganger: avindustrialisering. Orsini beskriver det som en prosess som allerede er i gang, ikke lenger som en teoretisk risiko. «I løpet av de siste to årene har vi vært vitne til en veritabel ras av det europeiske industrisystemet», sier han.
«Hele den europeiske grunnindustrien er under press», advarer presidenten i Confindustria, og nevner papir, stål, glass, kjemisk industri, sement og keramikk som sektorer som nå er klemt mellom energikostnader, europeiske regler og asiatisk konkurranse.
«Kina koloniserer markedene våre», fastslår Orsini i talen sin, og det er øyeblikket da han høster den aller sterkeste applausen fra salen.
I EU-systemet skjønner man ikke noe av det som foregår, tordner Confindustria-sjefen, som sier at Brussel ikke vet hva konkurranseevne er.
I fravær av en fungerende union ser han for seg at fornuftige land finner sammen om praktiske løsninger:
Den foreslåtte løsningen er derfor «forsterket samarbeid», det vil si en gruppe land som er klare til å handle sammen umiddelbart når det gjelder energi, kapitalmarkedet og felles industripolitikk. Dette er trolig det mest politiske avsnittet i hele beretningen, fordi det innebærer en erkjennelse av at EU med 27 medlemsland, slik det er i dag, risikerer å ikke kunne reagere raskt nok på den globale konkurransen.
Orsini gjentar kravet om å skrote EUs system for kvotehandel med utslippstillatelser for klimagasser (ETS):
«ETS-systemet har gjort avkarbonisering til et produkt av finansiell spekulasjon», hevder han, og kaller mekanismen som tvinger europeiske bedrifter til å kjøpe utslippskvoter mens de konkurrerer med amerikanske og kinesiske selskaper, for «ren galskap».
Derav kommer det sterkeste kravet: å suspendere ETS umiddelbart. Ikke bare reformere det, men fryse det for å unngå – hevder Orsini – flere nedleggelser og utflyttinger.
Orsini legger ikke all skyld på unionen, men også på medlemsland som fører en selvskadende energipolitikk. I den forbindelse sparer han heller ikke sitt eget Italia, som la ned kjernekraften få år etter Tsjernobyl-ulykken, en avgjørelse han mener er overmoden for å omgjøre.
Med avindustrialiseringen svekkes Europas økonomi så sterkt at lønnsnivået blir for svakt både til å opprettholde fødselsratene og den innenlandske etterspørselen, fastslår Orsini, som med det ser ikke bare en industriell, men også eksistensiell krise for Europa.
Orsini har kommet med lignende advarsler flere ganger før, men denne gangen er alvoret dypere. I hans øyne har ikke Europa mye tid igjen til å redde seg selv.
Også Giorgia Meloni talte til Confindustrias årsmøte, der hun essensielt gav Orsini rett i hans diagnose, fremfor alt hva angår EU, som hun kaller et byråkratisk monster som har vært ustoppelig i sin mangedobling av regelbyrden. Ifølge statsministeren bør Brussel lære av sine tidligere feil og rett og slett begynne å befatte seg med færre ting, melder Corriere della Sera.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!


