Dronesvindel, ubygde forsvarsverk, soldater uten hjelp, og penger som forsvinner på veien til fronten.
Det er ingressen i en stor artikkel Aftenposten publiserte 18. mai. Avisen dokumenterer at store summer av norske bistandsmidler til Ukraina forsvinner eller brukes feil før de når fronten.
Norge har siden 2022 gitt totalt 224 milliarder kroner til Ukraina, landets raskest utbetalte og største enkeltlands-bistand noensinne. I 2026 er Norge den nest største bidragsyteren etter Tyskland.
Ukrainas egen riksrevisjon har avdekket et omfattende bilde av mislighold. Regelbrudd og manglende rapportering er dokumentert for 32 milliarder kroner i 2025 alene. Over halvparten av dronekontraktene brøt regelverket, og kontrakter for 16 milliarder kroner hadde alvorlige avvik i form av overprising, forsinkelser og manglende levering.
Forsvarsverk som skulle bygges, ble ikke bygget, og hele seks av ti ukrainske soldater betaler selv for mat, klær og drivstoff, ifølge Aftenposten.
Norsk riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen omtaler funnene som «noe enhver revisor vil reagere på», men understreker at Norge bevisst aksepterer høyere risiko for å få hjelpen raskt frem. 82 prosent av den sivile bistanden går via internasjonale organisasjoner som Verdensbanken og FN, noe som ifølge riksrevisjonen gir begrenset innsyn.
— Norske penger er umulig å spore spesifikt fordi de går inn i en stor felles pott, opplyser den ukrainske riksrevisoren Olha Pisjtsjanska til avisen.
Korrupsjonen er heller ikke ukjent for ukrainerne selv. Ifølge tall Aftenposten gjengir mener 54 prosent av ukrainerne at korrupsjon er en større trussel mot landets fremtid enn Russlands militære aggresjon. Dette er en økning fra 2024, da 48 prosent mente det samme.
90,5 prosent av alle ukrainere oppgir at korrupsjon er et av Ukrainas største problemer.

