Antall elever som må ha særskilt språkopplæring, såkalt SSO, er på hele 14.000 i hovedstaden. Dette utgjør 21,6 % av alle elever i Osloskolen.

Gjennomsnittlig ekstra kostnad per elev med særskilt språkopplæring ligger på ca. 85 000 – 110 000 kroner per år, avhengig av om det er grunnskole eller videregående, og hvor intensiv opplæringen er.

Det betyr at en samlet årlig kostnad for Oslo kommune for disse 14 000 elevene, ligger på rundt 1,2 – 1,5 milliarder kroner. Disse kostnadene går til ekstra lærere, ressurspersoner, materiell og administrasjon.

Kostnaden for disse elevene er vesentlig høyere enn for en vanlig elev uten behov for særskilt språkopplæring.

Elever fra muslimske land i klart flertall

Offentlige tall for eksakt fordeling på enkeltland er ikke publisert for 2025/2026 ennå, men her er det mest oppdaterte bildet basert på tidligere års statistikk og rapporter fra Utdanningsetaten og SSB:

Over 85 % har ikke-vestlig bakgrunn.

De klart største gruppene er fra:

Pakistan (største enkeltgruppe, så det at man blir fortalt at pakistanere er så godt integrert i Norge, tyder på feilinformasjon eller regelrett løgn).
Somalia
Irak
Syria
Afghanistan
Tyrkia
Marokko/Algerie
Iran

Andelen elever med bakgrunn fra muslimske land utgjør tydelig over 70–75 % av de 14 000 elevene. Vestlige minoritetsspråklige elever (f.eks. fra Polen, Litauen, Vietnam, Filippinene) utgjør en mye mindre andel.

De fem bydelene med høyest andel elever som trenger denne særskilte språkopplæringen er Stovner, Grorud, Alna, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand. Disse til sammen står for nesten 50 % av alle elever med særskilt språkopplæring i Oslo.

Dette er også bydelene med høyest andel innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn.

En politisk svikt

Skolebyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden, reagerer på disse tallene.

– Det er en systemsvikt. Allerede i 2014 fikk vi rapporter som viste at språkopplæringen ikke var god nok. Mange har kjent til utfordringene lenge, men det har tatt altfor lang tid å gjøre noe med det. Uten tvil er dette også en politisk svikt, sier hun til Dagsavisen.

Midtgarden mener dette handler om langt mer enn skole alene.

– Dette er ikke kun et skolespørsmål, men også et integreringsspørsmål. Skal du kunne delta i det norske samfunnet, må du kunne norsk. Det handler både om å fullføre skolen og om å kunne få jobb senere i livet, sier hun, uten å nevne kostnadene disse elevene påfører samfunnet, både nå, men ikke minst senere i livet.