En ny rapport avslører hvordan den organiserte kriminaliteten også har fått fotfeste innen svensk politikk. Ifølge opplysninger publisert blant annet av Svenska Dagbladet, knyttes over 300 folkevalgte politikere i Sverige til kriminelle nettverk eller gjengmiljøer.

Rapporten fra forskningssamarbeidet «Sverige mot organiserad kriminalitet» har identifisert totalt 313 folkevalgte – politikere på kommunalt og regionalt nivå, samt kommunale revisorer – med koblinger til kriminelle miljøer. Ifølge rapporten dreier det seg ikke bare om perifere kontakter, men også om personer som selv er mistenkt for lovbrudd, har nære familiemedlemmer i kriminelle nettverk eller på andre måter vurderes som sikkerhetsrisikoer.

Opplysningene om at over 300 folkevalgte politikere i Sverige kobles til kriminelle nettverk burde utløse en nasjonal krisekommisjon. I stedet møtes avsløringen hovedsakelig med overraskelse, som om dette var noe nytt. Det er det ikke.

Ifølge politiets anslag er mellom 50 000 og 60 000 personer i Sverige gjengkriminelle, og i flere år har det blitt advart om at organisert kriminalitet ikke lenger nøyer seg med narkotikahandel, utpressing og voldskapital. Målet har gradvis blitt flyttet mot samfunnsinstitusjonene selv.

Det er lenge siden gjengene bare ønsket kontroll over gater og boligområder. I dag har de representanter innen advokatstanden, domstolene og blant beslutningstakende tjenestemenn, og de søker innflytelse over kommuner, myndigheter, velferdssystemer og politiske beslutningsprosesser.

Den grove kriminaliteten står ikke lenger utenfor staten og angriper den – den lever og virker innenfor den.

For eksempel har det siden 2023 vært kjent at alvorlig kriminelle med tilknytning til Vårby-nettverket tok over Socialdemokraterna i Botkyrka kommune, sør for Stockholm. Socialdemokraternas partiledelse ble informert, men så ingen grunn til å handle.

At organisert kriminalitet forsøker å infiltrere svenske myndigheter er derfor ikke noe nytt. I senere år har alarmrapportene avløst hverandre om infiltrasjon innen kommunal virksomhet, barnevernsinstitusjoner, assistanseselskaper, rettsvesen og offentlige anskaffelser. Den svenske velferdsstaten har blitt de kriminelle klanenes minibank, og de politiske partienes naivitet har, i kombinasjon med myndighetenes mangfoldsvisjoner, gitt gjengene en motorvei til legitimitet, beskyttelse og innflytelse.

Til tross for dette har Sverige aldri gjennomført noen større nasjonal gjennomgang av hvor langt infiltrasjonen faktisk har gått. Det er mildt sagt bemerkelsesverdig, og nå høster vi fruktene: de kriminelle styrer landet.

Hvis personer med koblinger til organisert kriminalitet får innflytelse over politiske beslutninger, offentlige anskaffelser og støtteordninger, risikerer staten ikke bare å miste sitt voldsmonopol og sin legitimitet, men også borgernes tillit.

De kriminelle gjengenes infiltrasjon av politikk og myndigheter burde derfor være høyt prioritert. Men i Sverige har spørsmålet vært en het potet, umulig å håndtere eller engang diskutere av frykt for å bli oppfattet som rasistisk eller for å «gagne Sverigedemokraterna».

Snøballen har fått fortsette å rulle, og nå tvinges Sverige til å håndtere en lavine.

Det Sverige nå står overfor, er spørsmålet om hvordan nasjonen skal handle: Enten går staten inn med full kraft og renser bort ikke bare hundrevis, men mange tusen individer fra partier, myndigheter og institusjoner. Eller så fortsetter staten å lukke øynene og lar lavinen begrave hele det demokratiske samfunnet.