En omfattende studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances, avslører at forskernes personlige politiske ståsted har en betydelig innvirkning på resultatene de kommer frem til.

Forskerne George J. Borjas og Nate Breznau har gjennomført et eksperiment som viser hvordan ideologiske skylapper preger moderne samfunnsforskning.

Studien tok for seg et av de mest betente temaene i samfunnsdebatten, nemlig spørsmålet om hvorvidt innvandring påvirker oppslutningen til offentlige velferdsordninger. Totalt deltok 158 forskere fordelt på 71 ulike lag i eksperimentet. Alle deltakerne fikk utlevert nøyaktig det samme datasettet og fikk i oppgave å svare på det samme spørsmålet.

Hverken objektive eller nøytrale

Resultatene fra de ulike lagene spriket i alle retninger og varierte fra sterkt negative til sterkt positive effekter. Det mest oppsiktsvekkende funnet var den direkte sammenhengen mellom forskernes egne holdninger til innvandring og konklusjonene i rapportene deres.

Forskerteamene som på forhånd hadde oppgitt at de var positive til innvandring, fant i stor grad resultater som støttet dette synet. De konkluderte ofte med at innvandring har en positiv effekt på støtten til velferdssystemet. På den andre siden fant de lagene som var kritiske til innvandring, i nesten alle tilfeller negative effekter.

Klimademonstrasjoner som denne i Berlin i Tyskland i 2025 er med på å farge forskeres egen overbevisning. Foto: AP/Ebrahim Noroozi/NTB

Modellvalg som verktøy for bias

Studien viser at denne skjevheten ikke nødvendigvis skyldes bevisst juks eller manipulasjon. I stedet sniker ideologien seg inn i selve forskningsdesignet. Forskerne velger ulike statistiske modeller og variabler som passer med deres forventninger og politiske overbevisning.

Dette betyr at selve metoden som velges, fungerer som en mekanisme for å produsere de ønskede svarene. De lagene som lå ytterst på den politiske fløyen, valgte ofte modellspesifikasjoner som ga de mest ekstreme utslagene, i tråd med deres eget ståsted.

Moderate forskere har høyest kvalitet

Eksperimentet inkluderte også en anonym fagfellevurdering der de ulike modellene ble evaluert av andre forskere. Her kom det frem at de ideologiske ytterpunktene leverte arbeid med lavere kvalitet. De mest moderate lagene fikk høyest oppslutning fra sine kolleger.

Dette funnet utfordrer forestillingen om at akademia er en nøytral arena for sannhetssøken. Det betyr at man må ta klimamodeller fra forskere som helt tydelig er preget av en ideologisk slagside om det grønne skiftet, med en klype salt.

Det betyr også at studier om Covid-vaksinen nå i ettertid må sees på med langt større skepsis.

Utrop omtalte saken først.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!