Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at stadig flere nordmenn mellom 15 og 44 år går på hjertemedisin. Kurven stiger bratt fra normalåret 2020.

Siden starten av pandemien har kjøp og uttak av reseptbelagte hjertemedisiner fra norske apotek økt med 28 prosent i den omtalte aldersgruppen. FHIs tall gjelder medisiner for hjerte og kretsløp i klasse C.

1 av 16 nordmenn i aldersspennet 15–44 måtte ta hjertemedisiner i 2025. Det samme gjelder hver åttende 40–44-åring.

Gruppen 35–39 år skiller seg ut. Her er økningen størst.

• 40,65 prosents økning fra 2020 til 2025
• Økte 7 prosent fra 2024 til 2025
• 8,3 prosent i aldersgruppen bruker hjertemedisin (32.450 personer).

Professor Jarle Aarstad ved Høgskulen på Vestlandet har laget en graf basert på gjennomsnittstallene. Den visualiserer den markante oppgangen som begynte i 2021.

Folkehelseinstituttets tall over bruk av hjertemedisin hos yngre nordmenn, per 1000 innbyggere. (Graf: Jarle Aarstad/Substack)

– Siden Folkehelseinstituttet har glemt eller hatt det for travelt til å publisere en pressemelding, gjør jeg det for dem. Helt gratis, skriver Aarstad på Substack.

FHI valgte å fokusere på utviklingen i bruk av kolesterolsenkende medisiner da dataene ble offentliggjort.

Positiv tendens snudde i 2021

I absolutte tall er det flest folk i alderen 40–44 som har behov for hjertemedisin. 43.953 individer i denne aldersgruppen fikk til sammen mer enn 17,7 millioner døgndoser i 2025. Det er 403 doser per person.

Snittet i hele pasientgruppen fra 15 til 44 år var 279 døgndoser – 38 millioner doser i alt.

40–44-åringene hadde en jevn nedgang i hjertetrøbbel hvert eneste år fra 2013 til og med 2020. Men så snudde tendensen. Den økte kraftig i perioden som samsvarer med utrullingen av mRNA-injeksjonene.

Sammenligner vi med aldersgruppen 70–75, var det også der en liten nedgang frem mot 2020. Men også her snudde tendensen fra 2021, selv om økningen er mindre dramatisk.

Alt i var 137.458 nordmenn mellom 15 og 44 berørt av hjertesykdom som krever medisinering i fjor.

Andel per 1000 innbyggere som bruker hjertemedisiner i aldersgruppene mellom 15 og 44 år. (Kilde: FHI)

Aarstad skriver:

Økningen begynte i 2021 og sammenfaller med utrulling av koronavaksinen til den yngre befolkningen fra sommeren det året. I påfølgende år har økningen tiltatt, og den lineære trenden ser ikke ut til å avta. Snarere tvert imot. Det var ingen økning i 2020, i tråd med en israelsk studie som ikke fant noen sammenheng mellom myokarditt [betennelse i hjertemuskelen, red.anm.] og koronainfeksjon før utrulling av vaksinen.

Allerede i slutten av april 2021 mistenkte EUs legemiddelbyrå (EMA) at koronavaksinen kunne medføre hjerteproblemer, men like fullt besluttet Pfizer/Biontechs å godkjenne den for barn ned til 12 år. Dette til tross for at vaksinen ikke engang var testet mot smittespredning.

– Jeg har før påpekt at unge som avsto fra å ta koronavaksinen, tok det beste valget. Det mener jeg fortsatt, og grafen underbygger mitt standpunkt, er Aarstads kommentar.

Han håper nå at FHI vil gjøre det samme og komme med sine kommentarer til tallmaterialet.

Les også:

Hvorfor er Folkehelse­instituttet tause når tusenvis av norske borgere dør?

FHI problematiserer forskergruppens krav om korona-statistikk

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!