Absurditetene hoper seg opp.

Hverken da eller nå var det jo mulig for noen som var død å komme tilbake til livet. Og hvis det var tilfelle at Jesus hadde stått opp, og dermed bevist at han var Guds sønn, så var det nesten like absurd i omverdenens øyne at Gud ville gi noen kvinner oppgaven med å forkynne oppstandelsen for disiplene.

Likevel er det akkurat det som skjer – og disiplene var forberedt på å gå i døden, heller enn å fornekte det.

Og det er derfor vi vet at det er sant.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

Påskenatt/Ottesang

De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er reist opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene. Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem og undret seg over det som hadde hendt.

Lukas 23, 55-56 og 24, 1-12